matpakke

En typisk norsk matpakke består av 2–4 smurte grovbrødskiver med pålegg som ost, skinke, leverpostei, kaviar eller makrell i tomat, pakket i matpapir med papir mellom skivene, såkalt mellomleggspapir.

Mange bruker matbokser i stedet for å pakke maten i matpapir. Matbokser av blikk er kjent fra første halvdel av 1900-tallet. På 1960-tallet ble disse boksene erstattet av plastbokser. Matbokser, gjerne med koselige motiver på lokket, er nå ettertraktede samleobjekter i mange bruktbutikker, og nye retrovarianter selges i konkurranse med plastboksene i de fleste bruker.

Undersøkelser gjennomført de siste årene viser at om lag fire av ti voksne spiser hjemmelaget matpakke på skole eller jobb tre dager i uken eller oftere. Blant skoleelever og barnehagebarn viser undersøkelser at medbrakt matpakke med brødskiver og frukt eller grønnsaker er noe de aller fleste spiser så godt som hver dag. De aller fleste drikker vann til måltidet.

En godt sammensatt matpakke sørger for at man får i seg ulike næringsstoffer. For å sikre dette bør matpakken inneholde matvarer fra tre ulike kategorier:

• grove kornprodukter
• grønnsaker, frukt eller bær
• proteinkilder som fisk, vegetar (linser, bønner, erter), ost, egg eller kjøtt

Som basis i matpakken anbefales det å velge grove kornprodukter. Brødskiver er vanlig, men matpakken kan også bestå av middagsrester, salater, kjøleskapsgrøt og mye annet. Matpakken bør også inneholde noe grønt, som grønnsaker eller frukt. En liten yoghurt kan være et fint tilbehør. Som drikke til matpakken anbefales melk, juice eller vann. Dersom man ikke drikker melk, er for eksempel plantedrikk tilsatt kalsium, jod og D-vitamin et alternativ.

Matpakke er også vanlig i forbindelse med turer og friluftsliv. Utover 1980-tallet fikk nordmenn stadig mer fritid, og denne endringen ble også gjenspeilt i datidens kokebøker. Ingrid Espelid Hovig skrev i sin kokebok fra 1982 om hvordan økt fritid har endret måltidsmønsteret, og hun la vekt på å formidle oppskrifter på mat som egner seg til å transporteres og spises utenfor hjemmet, for eksempel på søndagsturen i bil, båt eller til fots, eller ferier på hytte, på fjell eller sjø eller i bil. Matpakke på jobb var også et emne som ble behandlet i boken.

Hennes anbefaling var å bruke tykke skiver av grovt brød og gjerne bruke middagsrester som pålegg, eventuelt ost, magert kjøttpålegg, leverpostei, fiskepudding, kaviar, egg, tomat og agurk. Litt frukt, en gulrot eller en skive kålrot ble også anbefalt som del av matpakken.

På 1990- og 2000-tallet ble det i det offentlige ordskiftet uttrykt mye bekymring omkring barns matvaner, særlig når det gjaldt de barna som verken ble servert frokost eller hadde med seg matpakke på skolen. Det ble også sagt at mange tenåringer kastet matpakken og kjøpte nudler, boller og brus i stedet.

En undersøkelse om ungdoms skolematvaner viste imidlertid at matpakka stod sterkere enn mange ville ha det til. De aller fleste barn og unge spiste medbragt matpakke så godt som hver dag. Den vanligste matpakken bestod av to–tre brødskiver og gulost, og mange fylte også på med frukt og grønnsaker. Varmmat stod heller ikke øverst på ønskelisten.

• oslofrokosten
• skolemelk
• Skolefrukt