Marsmeteoritter er steiner fra planeten Mars som finnes på Jorden. Disse meteorittene har en gang blitt revet løs fra overflaten av Mars ved asteroide- eller kometnedslag. Senere har de landet på Jorden.

Det er så langt registrert 65 482 meteoritter (per 01.08.2017). Av disse antas 197 å være fra Mars. Marsmeteoritter utgjør dermed kun 0,3 prosent av alle kjente meteoritter, og er helt klart blant de sjeldneste typene meteoritter. De fleste marsmeteorittene er funnet i Antarktis. Noen er også funnet i ørkenstrøk og andre steder på kloden.

Får å få slått løs biter fra overflaten av Mars kreves det et større asteroide- eller kometnedslag der. Kratrene etter disse nedslagene er på flere titalls kilometer i diameter. Nedfall på Mars som genererer et trykk på 10 gigapascal (GPa) kan forårsake at biter av Mars blir slyngt ut i rommet.

Bitene som blir slynget ut må ha stor nok hastighet (unnslipningshastighet) til å komme seg ut av Mars gravitasjonsfelt. Steinen som slynges ut må ha en hastighet på over 5,0 km/s. Til sammenligning må en stein som skal unnslippe jordas gravitasjonsfelt ha en hastighet på 11,2 km/s og fra månen 2,3 km/s.

Senere må disse steinene fra Mars treffe vår planet og ikke brenne opp i atmosfæren, samt lande et sted hvor de kan bli funnet.

Marsmeteoritter og månemeteoritter er yngre enn meteoritter fra asteroidebeltet. De sistnevnte er 4,5 til 4,6 milliarder år gamle. Geokjemiske undersøkelser viser at det er forskjeller i kjemisk sammensetning fra de fleste andre meteoritter og bergarter på jorden. Fordelingen av oksygenisotoper og strontiumisotoper er også særegen i marsmeteoritter.

Undersøkelser av forskjellige gasser som for eksempel argon i disse marsmeteoritter stemmer overens med målinger utført i atmosfæren til Mars. Enkelte marsmeteoritter inneholder mineraler som er et resultat av omdanning ved vann tilstede, som også gjør dem forskjellige fra andre meteoritter. Datagrunnlaget om sammensetningen av Mars sine bergarter og dens atmosfære er mye basert på romsondene og landingsmodulen til Viking-ferdene på 1970-tallet.

Alle de 197 kjente meteorittene fra mars er steinmeteoritter av typen akondritt. De deles inn i følgende typer: 1) shergotitt, 2) nakhlitt 3) chassignitt og 4) en udefinert gruppe. Som en fellesbetegnelse omtales disse meteorittene som SNC-meteoritter.

1) Shergotitt er den tallrikeste undergruppen marsmeteoritter med 161 registrerte meteoritter. Navnet er etter Shergotty-meteoritten som falt i Sherghati, India i 1865. Sammensetningen er relativt lik de magmatiske bergartene basalt og iherzolitt. Feltspat i disse meteorittene er ofte omdannet til maskelynittisk glass. De fleste shergotitter er ca 180 millioner år, som er en overaskende lav alder i forhold til alderen på størstedelen av Mars sin overflate og andre meteoritter.

2)  Nakhlitter er den nest vanligste av marsmeteoritter med 19 registrerte meteoritter.  Navnet er etter et Nakhla-meteoritten som falt i El-Nakhia, Alexandria, Egypt i 1911. Nakhlitt stammer fra basaltiske lavastrømmer som størknet på Mars for ca. 1,3 milliarder år siden. Lavaen har grønn-brun farge, finkornet tekstur og høyt innhold av mineralene augitt og olivin. Nakhlitter er de første meteoritten som indikerte hydrøse prosesser (vann) på Mars. En antar at nakhlitter ble kastet ut fra Mars under et stort astroidetreff for 10,7 millioner år siden.

3) Chassignitter er den sjeldeste typen med kun 3 registrerte meteoritter. den består hovedsakelig av olivin med små mengder pyroksen, feltspat og oksider, og har en sammensetning relativt lik bergarten dunitt.  Den har edelgasser ulikt andre Mars-meteoritter, men har ellers mange likheter. Navnet er etter Chassignitt-meteoritten som falt ved Chassigny, Haute-Marne, Frankrike 3. oktober 1815.

4) Denne lite definerte gruppen av marsmeteoritter med 14 registrerte meteoritter består hovedsakelig av den magmatiske bergarten ortopyroksenitt (hypersthen). Den karbonholdige meteoritten ALH 84001 (Allan Hills 84001) som ble funnet i Antarktis er den mest kjente i denne gruppen. Funnet av karbonholdige mikrostrukturer startet en diskusjon om det var funnet liv på Mars eller ikke.  Meteoritten er ca. 4,1 milliarder år gammel, og kan ha blitt slynget ut fra Mars etter nedfall av en stor asteroide eller komet for 16-20 millioner år siden. Etter å ha kretset rundt Solen i lang tid styrtet den på isen i Antarktis for ca. 13 000 år siden.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.