akondritt

Viksdalen er Norges eneste kjente akondritt meteoritt
viksdalen
Av .
En av de største kjente måne meteoritter Dar al Gani 400 (DAG 400) fra Libya. Prøven veide over 1,4 kg før den ble kuttet opp si skiver. DAG 400 er utstilt på Naturhistorisk museum i Oslo sammen med andre mars og måne meteoritter.
DAG 400
Av .

Akondritt, steinmeteoritt som er homogen, med tydelige silikat mineralkorn, uten kondruler (kulestrukturer) og uten jernnikkel mineraler.

Faktaboks

Uttale
akondrˈitt

Akondrittene er de meteorittene som er mest lik vanlig stein, men har ofte en glassaktig brennhinne. De består hovedsakelig av silikatmineraler og er mer differensierte en pimitive meteoritter.

En antar at mange av akondritt meteorittene kommer fra asteroiden Vesta, men enkelte kommer også fra Mars og Månen.

Typer

Akondrittene kan grupperes slik utfra materiale og opprinnnelse:

  • Akondritter mangler kondruler og har ulik hovedsammensetning. De utgjør (1/1-2016) 2276 av 52867 kjente meteoritter.
  • HED-meteoritter er fra asteroiden Vesta, som har opplevd omfattende vulkansk påvirkning og ligner på jordiske vulkanske bergarter, utgjør 40 kjente meteoritter.
  • Diogenitter er mafiske dypbergarter fra Vesta, og består hovedsakelig av pyroksen, plagioklas og olivin.
  • Eukritter er mer finkornede og basalt-aktige dagbergarter fra overflaten av Vesta, og inneholder krom, plagioklas, pyroksener, og tidvis litt jernnikkel, men ikke olivin. Eukeritter er de eneste i gruppen akondritter som inneholder jernnikkel mineraler.
  • Howarditt er rene blandingseksemplarer av de andre to typene med grove breksje-innslag av diogenitt og eukritt.
  • Angritter er tydelig magmatiske akondritter med pyroksen, olivin og plagioklas, som i struktur minner om basalt. Man kjenner ikke til hvor de stammer fra i solsystemet. Funnsted er Angra dos Reis i Brasil.
  • Aubritter er magmatiske og inneholder det magnesium-rike mineraler enstatitt, samt litt jern-nikkel, olivin og troilitt. De kan stamme fra asteroiden 44 Nysa. Funnsted er Aubres i Frankrike.
  • Ureilitter består av mest olivin og pyroksen, og mye karbondioksid og edelgasser, noe som taler imot vesentlig endring av bergarten over tid. Det er uvisst hvor meteorittene stammer fra. Funnsted er Novo Urej i Russland. Et eksemplar er 2008 TC3, betegnet Almahata Sitta.
  • SNC-akondritter eller marsmeteoritter – se under
  • LUN-akondritter eller månemeteoritter (også kalt lunaitt) – se under.

Marsmeteoritter

SNC-akondritter inneholder mye tunge og mafiske (Fe-Mg) mineraler, og utgjør bare 4 kjente hovedgrupper innen marsmeteoritter.

  1. Shergottitt er den tallrikeste undergruppen marsmeteoritter og består av maskelynitt.
  2. Nakhlitter har grønn-brun, finkornet tekstur med innhold av augitt, funnet i Egypt.
  3. Chassignitter består mest av olivin-sammensetninger og er trolig dannet i vann, funnet i Frankrike.
  4. Ortopyroksenitt-holdige akondritter har hovedinnhold av ortopyroksen (hypersthene), funnet i Antarktis.

Månemeteoritter

Månemeteoritter eller lunaitt, også kalt LUN-akondritter, er en gruppe magmatiske, overflatevulkanske akondritter som stammer fra Månen. Dette ble fastslått først etter analyse av steinprøver fra månen, og de fleste er funnet i Antarktis. Først i 1991 ble det første ikke-antarktiske eksemplar funnet, i Australia. Senere er det også funnet månemeteoritt i nord Afrika og Oman. Man kan ut fra bakgrunnen skille ut følgende undergrupper:

  1. Breksjer fra vulkansk høyland som har anortositt-preg
  2. Fragmenterte breksjer fra høylandet
  3. Impakt-smeltebreksjer
  4. Mare-basalt-sammensetninger
  5. Mare-gabbro-sammensetning

Primitive akondritter

Primitive akondritter en samlegruppe for lite omformede, nesten kondritt-aktige meteoritter hvor kondrulene kan ha eksistert men i så fall har blitt ødelagt i ettertid.

Det er kjent 4 meteoritter av denne typen:

  1. acapulcoitt (Acapulco, Mexico)
  2. brachinitt (Brachina, Australia)
  3. lodranitt (Lodran, India)
  4. winonaitt (Winona, USA)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg