Menander, gresk komedieforfatter fra Athen, elev av Theofrast, Aristoteles' etterfølger. Menander skrev mer enn 100 komedier; titlene på de fleste er kjent. Inntil 1900-tallet var denne betydeligste representant for den nye komedie bare kjent gjennom en rekke fyndord og sitater (ingen lengre enn 18 vers), samt indirekte gjennom friere latinske bearbeidelser (Plautus, Terents). Oppsiktsvekkende papyrusfunn har siden brakt for dagen flere av hans stykker, helt eller delvis: Dyskolos (Misantropen), et av Menanders tidlige stykker, er nesten fullstendig (utg. 1958); vi har størstedelen av disse: Samia (Piken fra Samos, 1907, med nyfunn 1969), Epitrepontes (Voldgiften, 1907) og Aspis (Skjoldet, 1913, det meste 1969); fra ca. 1/3 til ½ av disse: Perikeiromene (Den snauklipte piken, 1907–08) og Sikyonios (Mannen fra Sikyon).

Menanders komedier er borgerlige intrigestykker. Handlingen er variert og elegant spunnet; et erotisk motiv står gjerne sentralt. Karakterene er realistiske; også språk og stil tjener til å individualisere. Persontegningen er fjernt fra det sjablonmessige og viser psykologiske nyanser og varhet for de finere sjelsbevegelser. Synet på mennesket og verden er preget av humanitet («Slik sjarm et menneske har, når menneske det er!»). Epitrepontes og Perikeiromene er oversatt av S. Eitrem (1923); Dyskolos av Eitrem (1962).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.