karbonfjerning

Trær og andre planter i vekst fjerner CO₂ fra atmosfæren og binder karbonet til biologiske produkter. Skog fungerer dermed som et gigantisk karbonlager. Ved hjelp av skogplanting og god skogskjøtsel kan dette lageret økes.

Blå skog er en mye brukt betegnelse på vegetasjonen som finnes i havet, slik som for eksempel tang og tare. Disse ulike «skogene» har en stor betydning for havets økosystem, men blå skog er også viktig for opptak av CO₂ og dermed for lagring av karbon. Dette karbonet blir ofte omtalt som «blått karbon». Det er anslått at blå skog står for rundt 70 prosent av karbonlagringen i havet. Bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning av disse skogressursene langs kystsonen kan derfor bidra til å øke uttaket av CO₂.

I skogen blir karbon bundet til trevirke gjennom fotosyntesen. Skogen inngår i et naturlig kretsløp der karbonet som tas fra atmosfæren etter hvert går tilbake til atmosfæren gjennom en etterfølgende biologisk nedbrytning eller når det brukes som bioenergi i en forbrenningsprosess. Dette kretsløpet kan brytes ved å ta vare på det karbonet som skogen produserer. Trevirke er nemlig et egnet materiale for en rekke produkter. Det gjelder i særlig grad trebaserte byggematerialer som kan brukes industrielt. Dette er langlivede produkter som riktignok ikke kan anses som en permanent forvaring av karbon, men som representerer en viktig utsettelse av CO₂-utslipp. For eksempel finnes det i Norge bygninger oppført med trevirke som er over 800 år gamle.

Biokull er i utgangspunktet et jordforbedringsmiddel, men siden biokullet er svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning, kan det også fungere som et karbonlager. Dette er et annet eksempel på at karbonet som skogen produserer kan tas vare på, framfor å bli brukt til formål som i siste instans fører til at karbonet går tilbake til atmosfæren.

• Les mer om biokull.

Karbonfangst og lagring er en kjent teknikk som er aktuell å bruke på steder med store punktutslipp. Det gjelder særlig for industri- og energianlegg som er basert på bruk av fossile energikilder. Anlegg basert på bioenergi har også store utslipp av CO₂, men blir likevel ansett for å være klimanøytrale siden de benytter fornybar energi, som inngår i det naturlige karbonkretsløpet. Hvis man bruker karbonfangst og lagring på et bioenergianlegg, vil man i tillegg til klimanøytralitet oppnå et negativt utslipp.

Karakteristisk for karbonfangst og lagring fra en punktkilde er at innholdet av CO₂ er forholdsvis høyt. En mer utfordrende oppgave er å trekke CO₂ direkte ut fra luften (atmosfæren) der konsentrasjonen av CO₂ er mye mindre. Internasjonalt omtales denne teknikken som DAC (av engelsk Direct air capture). Hvis den kombineres med karbonlagring, vil denne teknologien bidra til en form for negative (CO₂-) utslipp. Ulike teknologier blir nå testet ut i ulike deler av verden, men siden det er nødvendig å håndtere store mengder luft, er metoden foreløpig både for energikrevende og kostbar til at den fremstår som et attraktivt alternativ.

I naturen skjer det en naturlig kjemisk nedbrytning av bergarter og mineraler, omtalt som forvitring. Med CO₂ oppløst i vann vil den kjemiske oppløsningen av mineraler føre til en karbonisering der karbonet bindes i et kalsiumkarbonat.

Påskyndet forvitring er en prosess som tar sikte på å akselerere denne naturlige forvitringen. Det kan gjøres ved å spre finmalt silikat, slik som basalt, på overflater, som stimulerer reaksjoner mellom bergarter, vann og luft. Prosessen bidrar til å fjerne CO₂ fra atmosfæren og lagrer det permanent i faste karbonater.