Ikke-støkiometri, det at molforholdet mellom grunnstoffene som danner en forbindelse, avviker fra et heltall eller en enkel brøk. En slik forbindelse er ikke-støkiometrisk. Ideelt sett er alle molekylære forbindelser støkiometriske, men forbindelser som danner gitterstrukturer, er aldri perfekt støkiometriske. Betydelig ikke-støkiometri finnes særlig i intermetalliske forbindelser og forbindelser mellom ikke-metaller og overgangsmetaller.

Ikke-støkiometriske forbindelser angis med formler som MeOx, MeO1–x, eller MeO1+x, eller mer komplekse formler som eksempelvis Me2O3–x, der Me er et metall. x er en variabel størrelse som normalt er mindre enn 1/2, og som angir et ukjent avvik fra ideell støkiometri. For noen grunnstoffer kan det lages forbindelser med en kontinuerlig overgang fra en støkiometrisk sammensetning til en annen. En spesiell type ikke-støkiometri er fast løsning, hvor to faste forbindelser med like strukturer kan krystallisere sammen i variable forhold. Fast løsning er særlig viktig innen faststoff-kjemi og metallurgi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.