Ikke-støkiometri, det at molforholdet mellom grunnstoffene som danner en forbindelse, avviker fra et heltall eller en enkel brøk. En slik forbindelse er ikke-støkiometrisk. Ideelt sett er alle molekylære forbindelser støkiometriske, men forbindelser som danner gitterstrukturer, er aldri perfekt støkiometriske. Betydelig ikke-støkiometri finnes særlig i intermetalliske forbindelser og forbindelser mellom ikke-metaller og overgangsmetaller.

Ikke-støkiometriske forbindelser angis med formler som MeOx, MeO1–x, eller MeO1+x, eller mer komplekse formler som eksempelvis Me2O3–x, der Me er et metall. x er en variabel størrelse som normalt er mindre enn 1/2, og som angir et ukjent avvik fra ideell støkiometri. For noen grunnstoffer kan det lages forbindelser med en kontinuerlig overgang fra en støkiometrisk sammensetning til en annen. En spesiell type ikke-støkiometri er fast løsning, hvor to faste forbindelser med like strukturer kan krystallisere sammen i variable forhold. Fast løsning er særlig viktig innen faststoff-kjemi og metallurgi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.