Magnet, gjenstand eller instrument som frembringer et magnetfelt.

Permanente magneter består av ferromagnetisk materiale med stor remanent magnetisme. De kan være formet som en stav, som en hestesko (U-form) eller som en sammenhengende ring. Stav- og hesteskomagneter har poler ved de åpne endene. Ringmagneter kan ha aksial eller radial magnetisering. Flukstettheten i permanente magneter er gjerne mellom 0,5 og 1 tesla. Se også magnetisme, magnetiske materialer.

Permanente magneter brukes som kompassnåler, i små elektriske motorer og generatorer, i måleinstrumenter, som avbøynings- og fokuseringsmagneter for elektrisk ladede partikler f.eks. i billedrør (magnetiske linser) m.m. De blir også brukt i mekaniske apparater, i leketøy o.a. for å kontrollere eller frembringe bevegelse uten mekanisk kontakt.

Elektromagneter lages som regel av en strømspole med kjerne av bløtt jern (jern med lite remanent magnetisme og stor permeabilitet), men styrken av slike magneter er begrenset ved at jernkjernen mettes. Magneter med sterkere felt enn det som tilsvarer metning i jern (flukstetthet 2–3 tesla) lages uten jernkjerne. Se elektromagnet.

Mest effektiv for å frembringe sterke magnetfelter er superledende magneter. De lages med spoler av spesielle forbindelser (niob-sink, niob-titan o.a.) som holdes avkjølt med flytende helium. Se også superledning.

Elektromagneter har mange anvendelser, f.eks. i motorer, generatorer, transformatorer, elektriske måleinstrumenter, releer, løftemagneter osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.