magnet

Magnet er en gjenstand som gir opphav til et magnetisk felt. Magneter deles inn i to forskjellige kategorier, permanente magneter og elektromagneter.

Faktaboks

Uttale
magnˈet
Etymologi
av gresk ‘stein fra Magnesia’

Permanente magneter

Permanent magnet formet som en hestesko. Formen gjør at de magnetiske polene er nær hverandre slik at det skapes et sterkt magnetfelt. 

Hestesko magnet av . Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication.

Permanente magneter brukes som kompassnåler, i små elektriske motorer og generatorer, i måleinstrumenter, som avbøynings- og fokuseringsmagneter for elektrisk ladede partikler f.eks. i billedrør (magnetiske linser). De blir også brukt i mekaniske apparater, for eksempel leketøy til å kontrollere eller frembringe bevegelse uten mekanisk kontakt.

Permanente magneter magnetiseres ved hjelp av et eksternt magnetisk felt. Permanent magnetene er laget av et ferromagnetisk materiale som har en stor magnetisk remanens. Remanensen til et materiale forteller mye magnetisering som blir igjen i materialet etter at det eksterne magnetfeltet er fjernet. Permanente magneter kan være formet som en stav, som en hestesko (U-form) eller som en sammenhengende ring. Stav- og hesteskomagneter har poler ved de åpne endene. Ringmagneter kan ha aksial eller radial magnetisering. Styrken (flukstettheten) til permanente magneter er gjerne mellom 0,5 og 1 tesla.

Elektromagneter

Elektromagneter har et bredt spekter av anvendelser fra store industrimaskiner, for eksempel generatorer og løftemagneter, til små elektroniske komponenter som for eksempel harddisker og høyttalere.

Når det går strøm gjennom en ledning skapes det et magnetfelt. En elektromagnet lages ved å vikle ledningen til en spole, slik at magnetfeltet konsentreres. Dess flere antall viklinger spolen har, jo mer konsentrert blir det magnetiske feltet. En vanlig elektromagnet er ofte laget med en kjerne av bløtt jern (jern med lite remanent magnetisme, men høy permeabilitet) som er omsluttet av en tettviklet spole. Jernkjernen gjør at magnetfeltet blir sterkere, fordi jern er ferromagnetisk og blir magnetisert av magnetfeltet inni strømspolen. Styrken til denne typen elektromagnet er begrenset ved at jernkjernen mettes (flukstetthet 2–3 tesla). Magneter med sterkere felt enn det som tilsvarer metning i jern lages uten jernkjerne.

Mest effektiv for å frembringe sterke magnetfelter er superledende elektromagneter. Superledende magneter lages med spoler av spesielle forbindelser (niob-sink, niob-titan) som avkjølt med flytende helium (-272.2 °C) blir superledende. Disse superledende spolene kan lede mye mer strøm enn tradisjonelle spoler og dermed skape de sterkeste magnetiske feltene (opptil ca. 30 telsa) . Superledende elektromagneter brukes blant annet i MR-skannere (Magnetic Resonance Imaging).

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg