Ikke-metaller, fellesbetegnelse for de mest elektronegative grunnstoffer, atskilt ved en noe upresist definert gråsone fra de metalliske grunnstoffene i grunnstoffenes periodesystem. Et alminnelig kjennetegn er at en eller flere allotroper (modifikasjoner) av grunnstoffet i kondensert tilstand fremviser isolator- eller halvlederegenskaper. Følgende grunnstoffer regnes som ikke-metaller: hydrogen, bor, karbon, silisium, germanium, nitrogen, fosfor, arsen, oksygen, svovel, selen, tellur, fluor, klor, brom, jod, helium, neon, argon, krypton, xenon og radon.

Begrepet ikke-metaller brukes her som komplementær til metaller, og inkluderer da de typiske halvmetallene. I andre sammenhenger er det hensiktsmessig å dele grunnstoffene i metaller, halvmetaller og ikke-metaller, slik at begrepet ikke-metall da får en noe snevrere betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.