ultrafiolett astronomi

Solen avbildet i ekstremt ultrafiolett lys. En enormt solstorm kan ses på overflaten (hvitt område til venstre på solskiven).
Solen av . Fri bruk
Spiralgalaksen M81 fotografert i synlig lys (venstre) og ultrafiolett (høyre). I det ultrafiolette bildet er galaksekjernen gylden i fargen som følge av at området er dominert av eldre stjerner, mens de blåhvite områdene er dominert av unge stjerner. I bildet tatt i synlig lys kan de mest aktive stjernedannende regionene ses som rosa flekker.
M81 av . CC BY SA 4.0

Ultrafiolett astronomi, eller UV-astronomi, er astronomiske undersøkelser av stråling i det ultrafiolette bølgelengdeområdet (ca. 90–320 nm) av det elektromagnetiske spekteret, det vil si stråling med bølgelengder mellom synlig lys og røntgenstråling.

Faktaboks

Også kjent som
UV-astronomi

Det ultrafiolette bølgelengdeområdet deles ofte inn i ekstrem UV (EUV, 10–100 nm), fjern UV (FUV, 100–200 nm) og nær UV (NUV, 200–320 nm).

Kosmiske kilder til UV-stråling

Studien av UV-stråling kan fortelle om den fysiske og kjemiske sammensetningen til gasser rundt astronomiske objekter. UV-astronomi er særlig brukt til studier av solsystemet, stjerneatmosfærer, novaer og supernovaer, det interstellare medium og galakser.

Varme stjerner med overflatetemperatur på over 10 000 kelvin sender ut mesteparten av energien sin i form av UV-stråling. Studien av UV-stråling gir også kunnskap om kaldere stjerner slik som Solen.

UV-observasjoner har også påvist store mengder varm, intergalaktisk gass i mange galaksehoper.

Observasjoner

UV-stråling fra verdensrommet absorberes av jordatmosfæren og når derfor ikke ned til jordoverflaten. Strålingen kan derfor bare studeres fra høytsvevende ballonger med over 30 km høyde, samt fra raketter og romfartøy.

De første UV-observasjonene ble gjort av raketter på 1940- og 1950-tallet. Den første satellitten som gjorde systematiske UV-observasjoner var Orbiting Solar Observatory (OSO-1) i 1962. Denne ble etterfulgt av to satellitter under navnet Orbiting Astronomical Observatory (OAO) i 1968 og 1972.

En av de mest kjente UV-satellittene, International Ultraviolet Explorer (IUE), var virksom i 1978–1996. Hubble-romteleskopet, skutt opp i 1990, blir i tillegg til optiske observasjoner også benyttet som UV-teleskop. Flere nyere romobservatorier blir også benyttet til UV-observasjoner. Det gjelder blant annet Swift Observatory og FUSE.

Det har vært og er også UV-instrumenter ombord på planetariske romfartøy, slik som Cassini, MESSENGER, New Horizons og Juno.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg