Oppbygningen av kjernen til en aktiv galakse.

Aktiv galaksekjerne av Rothwild/Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm. Gnu FDL

En aktiv galakse er en galakse hvor det sentrale området i galaksen stråler usedvanlig sterkt. Dette skyldes aktiviteten til det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen. Man sier at galaksen har en aktiv galaksekjerne. Den aktive galaksekjernen er ekstremt kompakt, og liten i størrelse i forhold til galaksens totale utstrekning, men kan likevel lyse flere hundre ganger sterkere enn hele resten av galaksen.

Aktive galakser skiller seg fra vanlige galakser gjennom strålingen de sender ut. Strålingen som observeres fra vanlige galakser kommer fra stjerner, mens strålingen fra aktive galaksekjerner ikke kan forklares av stjernelys alene fordi de sender ut elektromagnetisk stråling over et mye større spenn av bølgelengder. Spesielt karakteristisk for aktive galakser er at spektrene deres viser sterke og brede emisjonslinjer, noe som ikke forekommer i spektrene fra vanlige, ikke-aktive galakser.

Den ledende forklaringen på strålingen som observeres fra aktive galakser, er at det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen kontinuerlig sluker til seg en stor mengde materie fra omgivelsene sine over tid. Når materie faller inn mot det supermassive sorte hullet, danner materien en skive rundt det sorte hullet som det sorte hullet spiser fra, kalt en akkresjonsskive. Materien i akkresjonsskiven blir varmet opp på grunn av friksjon, som får materien i området rundt det supermassive sorte hullet til å stråle sterkt.

Strålingen fra den aktive galaksekjernen varierer vanligvis over tid, på en tidsskala fra noen få dager til flere måneder.

Noen aktive galaksekjerner sender ut relativistiske jetstråler, som er strømmer med materie som beveger seg i svært høy hastighet. Mekanismene som forårsaker dannelsen av disse jetstrålene er ikke forstått i detalj.

Astronomer tror at en galakses aktive periode er relativt kortvarig, og at mange, om ikke alle, galakser kan ha gjennomgått en aktiv periode.

Det finnes ulike typer aktive galakser som skilles fra hverandre basert på strålingen de sender ut. Observasjoner tyder på at noen av typene faktisk kan være samme type aktiv galakse, bare sett fra ulik vinkel.

Kvasarer er den mest lyssterke typen blant aktive galakser. Hos kvasarer er den aktive galaksekjernen så lyssterk at det er vanskelig å se den omkringliggende galaksen.

Fordi kvasarer er så lyssterke, kan de observeres over enorme avstander. Kvasarer gir derfor muligheten til å studere de aller første galaksene i universet, og samspillet mellom galakser og deres supermassive sorte hull tidlig i galaksers utvikling, som foreløpig er lite forstått.

Seyfert-galakser er den mest vanlige typen blant aktive galakser. Seyfert-galakser har ikke fullt så lyssterke galaksekjerner som kvasarer, og det er derfor mulig å se den omkringliggende galaksen. De fleste, om ikke alle, seyfertgalakser er spiralgalakser.

Galakser som sender ut mye stråling i radiobølger, kalles radiogalakser. Radiogalakser er ofte forbundet med elliptiske galakser eller kvasarer.

Blasar er en fellesbetegnelse på BL Lacertae-objekter og OVV-kvasarer (OVV er engelsk forkortelse for optically violent variables). Disse to typene har til felles at galaksekjernens variasjon i lysstyrke forekommer over svært kort tidsperiode og at variasjonen er usedvanlig dramatisk sammenlignet med andre aktive galakser. Forskjellen på de to typene er at BL Lacertae-objektene ikke har sterke spektrallinjer i sine spektre.

Lyset fra blasarer er ofte høyt polarisert, som er tilfellet for de andre aktive galaksetypene i kun ~1 % av tilfellene. Observasjoner tyder på at blasarer har sterkt relativistiske jetstråler som peker i en retning som ligger nær vår synslinje. Alle kjente blasarer er sterke kilder til radiobølger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.