røntgenastronomi

Røntgenastronomi, den gren av astronomien som omfatter studiet av røntgenstråling fra verdensrommet. Da jordatmosfæren er ugjennomtrengelig for røntgenstråling, må man for å registrere den kosmiske røntgenstrålingen plassere detektorer i satellitter og romfartøyer.

Faktaboks

røntgenastronomi
Uttale
røntgenastronomˈi

Opphav

Bortsett fra en svak bakgrunnsstråling fra hele himmelen (sannsynligvis av ekstragalaktisk opprinnelse), kommer strålingen fra små, isolerte områder, røntgenkilder. Man kjenner mange tusen kilder. De fleste ligger i eller nær Melkeveien, noe som skulle tilsi at de tilhører Melkeveisystemet. De som ligger på høye galaktiske bredder, tilhører stort sett fjerne stjernesystemer.

Typer

De fleste av de identifiserte galaktiske kildene faller i tre hovedgrupper: Rester etter supernovaer (eks. Tauri X-1, Krabbetåken; betegnelsen angir at det er den første røntgenkilde som ble oppdaget i stjernebildet Tyren).

Den lyssvakeste komponenten av spesielle dobbeltstjernesystemer (eks.: Herculis X-1, dss. den formørkelsesvariable stjernen HZ Herculis). Dette er den mest alminnelige typen av sterke kosmiske røntgenkilder.

Normale stjerner. Einsteinobservatoriet (1978–81) og andre røntgensatellitter, som er utstyrt med meget følsomme instrumenter, har påvist svak røntgenstråling fra flere tusen normale stjerner. De fleste identifiserte ekstragalaktiske kildene er radiogalakser, kvasarer og galaksehoper. I det siste tilfellet kommer røntgenstrålingen fra meget varm gass som fyller rommet mellom galaksene.

Historie

Den første påvisning av en kosmisk røntgenkilde, Scorpius X-1, ble gjort 1962. Det er den sterkeste av de rolige stabile kildene. Riccardo Giacconi fikk Nobelprisen for oppdagelsen av denne kilden. Røntgenstrålingen fra Scorpius X-1 er 10 000 ganger sterkere enn strålingen i det optiske og 100 000 ganger sterkere enn den totale utstålingen på alle bølgelenger fra Solen. Røntgenstrålingen fra denne typen kilder kommer fra gass som blir varmet opp til mange millioner grader når den faller inn mot et kompakt objekt: en nøytronstjerne eller et sort hull.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg