Johan Borgen var en av 1950- og 1960-tallets mest kjente norske forfatterpersonligheter, ustanselig til stede med romaner, noveller, kåserier i NRK radio og bokanmeldelser i Dagbladet. Han var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1954–60, bidragsyter i SFs partiorgan Orientering og dessuten aktiv som dramatiker og teaterinstruktør. Før krigen arbeidet han som journalist i Dagbladet (1923–41), avbrutt av noen år i Morgenbladet (1928–30).

De beste novellene til Borgen er stemningsmettede analyser av avgjørende øyeblikk for erkjennelse og beslutning. I åpningen av Natt og dag 2, i teksten like ovenfor, sitter en ung gutt en sensommerkveld og halvt lytter til de voksnes samtaler. 

av Johan Borgen. Gjengitt med tillatelse

Borgen var tidlig sterkt inspirert av Hamsun, men han utviklet seg til å bli en original humorist og en følsom prosalyriker. Spørsmål omkring identitet – Hvem er jeg? Hva er et jeg? Hvordan henger et jeg sammen over tid? Er jeg én eller mange? – var hans standardtema. Dette er spesielt utforsket i trilogien om Wilfred Sagen i Lillelord (1955), De mørke kilder (1956), Vi har ham nå (1957) og i det mer høymodernistiske romaneksperimentet «Jeg» (1959). I Borgens romaner og noveller er det i de fine stemninger og mellommenneskelige nyanser man finner seg selv og mister seg selv. Han var en mester i å frembringe halvbevisste tilstander, tankeganger som deler seg i to, tre eller flere nivåer av åndsnærværelse som flyter frem og tilbake i hverandre, grensetilstander mellom søvn og våkenhet.

De beste novellene er stemningsmettede analyser av avgjørende øyeblikk for erkjennelse og beslutning. «Natt og dag I», «Sommerhuset», «Kråkene» og «Elsk meg bort fra min bristende barndom» er gode eksempler. 

Borgen debuterte i 1925 med novellesamlingen Mot mørket, men var før krigen kanskje aller mest kjent for sine små petitartikler på side 3 i Dagbladet, skrevet under psevdonymet Mumle Gåsegg. Noen av artiklene ble samlet i bøkene Betraktninger og anfektelser (1932) og Seksti Mumle Gåsegg (1936). De lar seg ofte kjenne igjen allerede på det muntre anslaget:

«Man lever i fare for å dø. En taksten kan løsne i stormen, en full chauffør kan få lyst på en i vrimmelen.»

«De første jaktmeldinger innløper i dag fra Meråker. En jeger fra Beitstad har nedlagt et kull bestående av mann, kone og et par barn.»

Leser man Borgens litterære journalistikk, får man et godt bilde av hvordan det var å leve i Norge på denne tiden, på gater og torg, i skjærgården og skogen, hjemme og i Dagbladet. Epistlene fra 10. april 1940 og utover er berømte på en annen måte, siden Borgen dobbeltkommuniserte med leserne bak den tyske sensurens rygg.

Med novellesamlingen Hvetebrødsdager (1948) fikk Borgen sitt store kunstneriske gjennombrudd, og han fulgte opp med Noveller om kjærlighet (1952) og Natt og dag (1954).

Lillelord (1955), Borgens selvbiografiske roman om seg selv som ung gutt omkring krigsutbruddet i 1914, er hans aller mest kjente bok. Boken åpner med et juleselskap på beste vestkant der den unge Wilfred Sagen etablerer sin veslevoksne «identitet», sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Han har hyperreflektert motstand mot å bli fanget inn av de voksnes forventninger og roller, men er fullt i stand til å spille alle disse rollene med kjølig og ironisk perfeksjon. Romantrilogien følger Sagen frem til annen verdenskrig, og den gir Borgen rik anledning til å utforske sine mørke sider og negative muligheter.

Mange av Borgens radiokåserier er kommet i bokform; viktigst her er erindringene om egen barndom samlet i Barndommens rike (1965), med klare og interessante overlappinger til boken om Lillelord.

Borgens bøker er oversatt til mer enn 30 språk. Han fikk kunstnerlønn fra 1958, Doblougprisen i 1965 og Nordisk råds litteraturpris i 1967 for Nye noveller. Fra 1934 var han gift med Annemarta Borgen, kjent blant annet for Urtehagen på Knatten (1974) og boken om samlivet med sin ektemann Deg (1981). Johan Borgen er far til blant andre forfatteren Brett Borgen.

Mot mørket 1925
Barnesinn 1937
Hvetebrødsdager 1948
Noveller om kjærlighet 1952
Natt og dag 1954
Nye noveller 1965
Trær alene i skogen 1969
Lykke til! 1974
I dette rom 1975
Kontorchef Lie 1936
Høit var du elsket 1937
Mens vi venter 1938
Andersens 1940
Akvariet (skuespill/hørespill) 1947
Vikinger og Eventyr 1949
Frigjøringsdag 1963
Betraktninger og anfektelser (av Mumle Gåsegg) 1932
Seksti Mumle Gåsegg 1936
Det nytter (pseud. Helge Lind) 1943
Nordahl Grieg 1945
Dager på Grini 1945
Far, mor og oss (av Mumle Gåsegg) 1945
Reidar Aulie 1946
Danmark dejligst –? 1959
Innbilningens verden 1961
Barndommens rike 1965
Ord gjennom år 1966
Bagateller 1967
Alltid på en søndag – Seksti søndagsposter 1968
Mitt hundeliv 1971
Notater fra hverdagen 1975
Borgen om bøker (to bind) 1977
Fire foredrag, rammet inn av Annemarta Borgen 1984

En rekke hørespill og skuespill (radio- og fjernsynsteater) er ikke utgitt i bokform og er heller ikke med i denne oversikten.

¹ Utgitt på svensk 1944; på norsk 1946.

  • Birn, Randi: Johan Borgen, 1977, isbn 82-05-09287-7, Finn boken
  • Borgen, Annemarta: Deg, 1981
  • Christensen, Bente: Johan Borgens Lillelord: en studie i kreativitet og kommunikasjon, 1993
  • Folkedal, Kåre: Om Lillelord av Johan Borgen, 1997
  • Haaland, Arild: «Lillelord, eller friheten som baklås» i Birkeland, Bjarte mfl., red.: Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 352-64, isbn 82-00-22406-6
  • Haavardsholm, Espen: Øst for Eden: en biografi om Johan Borgen, 2. utg., 2001, isbn 82-05-27847-4, Finn boken
  • Heggelund, Kjell: Fiksjon og virkelighet, 1966, 73-101 (om Jeg)
  • Hvenekilde, Anne: Om Johan Borgens noveller, 1968
  • Ringnes, Haagen: Johan Borgen - har vi ham nå?, 1993
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 6: Fra Brekke til Mehren, 1995, isbn 82-02-15476-6, Finn boken
  • Synnes, Martin & Jan Erik Vold, red.: Johan Borgen : 1902-1962, 1962

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.