Johan Borgen var en av 1950- og 1960-tallets mest kjente norske forfatterpersonligheter, ustanselig til stede med romaner, noveller, kåserier i NRK radio og bokanmeldelser i Dagbladet. Han var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1954–1960, bidragsyter i SF's partiorgan Orientering og dessuten aktiv som dramatiker og teaterinstruktør. Før krigen arbeidet han som journalist i Dagbladet (1923–1941), avbrutt av noen år i Morgenbladet (1928–1930).
Borgen var tidlig sterkt inspirert av Knut Hamsun, men han utviklet seg til å bli en original humorist og en følsom prosalyriker. Spørsmål omkring identitet – Hvem er jeg? Hva er et jeg? Hvordan henger et jeg sammen over tid? Er jeg én eller mange? – var hans standardtema. Dette er spesielt utforsket i trilogien om Wilfred Sagen i Lillelord (1955), De mørke kilder (1956), Vi har ham nå (1957) og i det mer høymodernistiske romaneksperimentet Jeg (1959). I Borgens romaner og noveller er det i de fine stemningene og mellommenneskelige nyansene man finner seg selv og mister seg selv. Han var en mester i å frembringe halvbevisste tilstander, tankeganger som deler seg i to, tre eller flere nivåer av åndsnærværelse som flyter frem og tilbake i hverandre – grensetilstander mellom søvn og våkenhet.
De beste novellene er stemningsmettede analyser av avgjørende øyeblikk for erkjennelse og beslutning. Natt og dag I, Sommerhuset, Kråkene og Elsk meg bort fra min bristende barndom er gode eksempler.
Borgen debuterte i 1925 med novellesamlingen Mot mørket, men var før krigen kanskje aller mest kjent for sine små petitartikler på side 3 i Dagbladet, skrevet under psevdonymet Mumle Gåsegg. Noen av artiklene ble samlet i bøkene Betraktninger og anfektelser (1932) og Seksti Mumle Gåsegg (1936). De lar seg ofte kjenne igjen allerede på det muntre anslaget:
«Man lever i fare for å dø. En taksten kan løsne i stormen, en full chauffør kan få lyst på en i vrimmelen.»
«De første jaktmeldinger innløper i dag fra Meråker. En jeger fra Beitstad har nedlagt et kull bestående av mann, kone og et par barn.»
Leser man Borgens litterære journalistikk, får man et godt bilde av hvordan det var å leve i Norge på denne tiden, på gater og torg, i skjærgården og skogen, hjemme og i Dagbladet. Epistlene fra 10. april 1940 og utover er berømte på en annen måte, siden Borgen dobbeltkommuniserte med leserne bak den tyske sensurens rygg.
Med novellesamlingen Hvetebrødsdager (1948) fikk Borgen sitt store kunstneriske gjennombrudd, og han fulgte opp med Noveller om kjærlighet (1952) og Natt og dag (1954).
Lillelord (1955), Borgens selvbiografiske roman om seg selv som ung gutt omkring krigsutbruddet i 1914, er hans aller mest kjente bok. Boken åpner med et juleselskap på beste vestkant, der den unge Wilfred Sagen etablerer sin veslevoksne «identitet», sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Han har hyperreflektert motstand mot å bli fanget inn av de voksnes forventninger og roller, men er fullt i stand til å spille alle disse rollene med kjølig og ironisk perfeksjon. Romantrilogien følger Sagen frem til andre verdenskrig, og den gir Borgen rik anledning til å utforske sine mørke sider og negative muligheter.
Mange av Borgens radiokåserier er kommet i bokform. Viktigst her er erindringene om egen barndom samlet i Barndommens rike (1965), med klare og interessante overlappinger til boken om Lillelord.
Borgens bøker er oversatt til mer enn 30 språk. Han fikk kunstnerlønn fra 1958, Doblougprisen i 1965 og Nordisk råds litteraturpris i 1967 for Nye noveller. Fra 1934 var han gift med Annemarta Borgen, kjent blant annet for Urtehagen på Knatten (1974) og boken om samlivet med sin ektemann Deg (1981). Johan Borgen er far til blant andre forfatteren Brett Borgen.
| Tittel | År |
|---|---|
| Mot mørket | 1925 |
| Barnesinn | 1937 |
| Hvetebrødsdager | 1948 |
| Noveller om kjærlighet | 1952 |
| Natt og dag | 1954 |
| Nye noveller | 1965 |
| Trær alene i skogen | 1969 |
| Lykke til! | 1974 |
| I dette rom | 1975 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Kontorchef Lie | 1936 |
| Høit var du elsket | 1937 |
| Mens vi venter | 1938 |
| Andersens | 1940 |
| Akvariet (skuespill/hørespill) | 1947 |
| Vikinger og Eventyr | 1949 |
| Frigjøringsdag | 1963 |
| Tittel | År |
| Betraktninger og anfektelser (av Mumle Gåsegg) | 1932 |
| Seksti Mumle Gåsegg | 1936 |
| Det nytter (pseudonym Helge Lind) | 1943 |
| Nordahl Grieg | 1945 |
| Dager på Grini | 1945 |
| Far, mor og oss (av Mumle Gåsegg) | 1945 |
| Reidar Aulie | 1946 |
| Danmark dejligst –? | 1959 |
| Innbilningens verden | 1961 |
| Barndommens rike | 1965 |
| Ord gjennom år | 1966 |
| Bagateller | 1967 |
| Alltid på en søndag – Seksti søndagsposter | 1968 |
| Mitt hundeliv | 1971 |
| Notater fra hverdagen | 1975 |
| Borgen om bøker (to bind) | 1977 |
| Fire foredrag, rammet inn av Annemarta Borgen | 1984 |
En rekke hørespill og skuespill (radio- og fjernsynsteater) er ikke utgitt i bokform og er heller ikke med i denne oversikten.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.