Maria Gripe, svensk forfatter av barne- og ungdomsbøker, debuterte 1954 med I vår lilla stad, som ble fulgt av flere relativt konvensjonelle barnebøker med dyremotiver og innslag fra troll- og eventyrdiktning. Gjennombruddet kom med de mer psykologisk orienterte skildringene av barns isolasjon, frykt og fantasiliv i Josefin (1961), Hugo och Josefin (1962) og Hugo (1966). Andre bøker fra Gripes hånd har et dystrere grunnpreg og utspilles i fjerne tider eller i en fremmed verden, i grenselandet mellom drøm og virkelighet, med symbolske og metafysiske overtoner. Hit hører Glasblåsarns barn (1964), I klockornas tid (1965), Landet utanför (1967) og Glastunneln (1969).

Pappa Pellerins dotter (1963) og Nattpappan (1968) er igjen fortellinger om det ensomme barnet og dets kontaktbehov, og fører videre den psykologisk orienterte samtidsskildringen i forfatterskapet. Det samme gjelder Elvis Karlsson (1972), Elvis! Elvis! (1973), med bl.a. fortsettelsene Att vara Elvis (1977) og Bara Elvis (1979), som skildrer barns utrygghet og totale forsvarsløshet overfor de voksne. I 1974 kom ..ellen dellen.... og i 1981 Agnes Cecilia. Skuggan över stenbänken (1982) innledet en omfangsrik serie på fire bøker der det irrasjonelle og gåtefulle i barnets verden blandes med innslag fra thriller- og eventyrromaner. Serien ble avsluttet med Skugg-gömman (1988). Videre har hun gitt ut Tre trappor upp med hiss (1991) og de frittstående fortsettelsene Eget rum (1992) og Egna världar (1994). Troen på det enkelte menneskes muligheter er et bærende tema i hennes forfatterskap. Flere av hennes verk er filmatisert. H. C. Andersen-prisen 1974; Doblougprisen 1979.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.