gnagernes evolusjon

En typisk gnager: A: Ekornkranium. Legg merke til de manglende hjørnetennene. B: kinntenner av Bever. Bilde fra Henry Alleyne Nicholson (1880): Manual Of Zoology, William Blackwood And Sons
Rekonstruksjon av den utdødde, store gnageren Josephoartigasia
.
Lisens: Gnu FDL

Artikkelstart

Gnagerne er den største pattedyrgruppen, med over 40 prosent av alle nålevende pattedyr, og de finnes over hele verden.

Gnagere er særlig karakterisert ved kjevens bygning. De har ett par fortenner i overkjeven, fortennene mangler emalje på baksiden og slites i spissen, men vokser stadig ut fra roten. Hjørnetenner mangler helt, noe som forårsaker et stort tannløst stykke bak fortennene. Antall kinntenner varierer fra to til seks. Som oftest har både for- og bakben fem tær.

  • Les mer i egen artikkel om gnagere

Gnagernes historie

Gnagerne skilte lag med sine nærmeste slektninger, haredyrene (Lagomorpha) rundt tiden for kritt-paleogen-masseutryddelsen. I paleocen- og eocenepokene oppstod det mange grupper, og dette store mangfoldet har holdt seg til idag. Antakelig var det konkurranse med gnagere som gjorde at den store gruppen med multituberkulate pattedyr døde ut i eocen.

Gnagernes fram-og-tilbake-tygging og større plastisitet i kjevebyggingen har forårsaket større spesialisering og dermed større artsmangfold hos denne gruppen. Tennenes utseende er viktige for artsbestemmelsen hos fossiler, siden tenner er det som hyppigst er oppbevart fossilt hos pattedyr.

I dag varierer gnagere i størrelse fra mus på fem gram til capybara, som kan veie over 70 kilo. Den største gnageren vi kjenner til er Josephoartigasia monesi, som levde i Sør-Amerika for fra fire til to millioner år siden.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg