gnagernes evolusjon

Gnagerne skilte lag med sine nærmeste slektninger, haredyrene (Lagomorpha) rundt tiden for kritt-paleogen-masseutryddelsen. I paleocen- og eocenepokene oppstod det mange grupper, og dette store mangfoldet har holdt seg til idag. Antakelig var det konkurranse med gnagere som gjorde at den store gruppen med multituberkulate pattedyr døde ut i eocen.

Gnagernes fram-og-tilbake-tygging og større plastisitet i kjevebyggingen har forårsaket større spesialisering og dermed større artsmangfold hos denne gruppen. Tennenes utseende er viktige for artsbestemmelsen hos fossiler, siden tenner er det som hyppigst er oppbevart fossilt hos pattedyr.

I dag varierer gnagere i størrelse fra mus på fem gram til capybara, som kan veie over 70 kilo. Den største gnageren vi kjenner til er Josephoartigasia monesi, som levde i Sør-Amerika for fra fire til to millioner år siden.

• pattedyrenes evolusjon
• fossiler
• gnagere