flodsvin

Kroppslengden er 107–134 cm, mens halen kun er 1-2 cm lang. Skulderhøyden er 50–62 cm og vekta 35–65 kg. Bakbeina er atskillig lengre enn frambeina, slik at flodsvinet er høyere over bakparten enn over skuldrene. Pelsen er stri og temmelig ensfarga rødbrun. I kroppsform kan den minne om en liten gris. Voksne hanner har en stor og godt synlig duftkjertel oppå snuten.

Svømmehud mellom tærne er en tilpasning til et akvatisk levesett. Svømmehuden gjør det også lettere å gå over bløt sumpmark. Øyne og ører er små og plassert høyt oppe på hodet, slik at den kan orientere seg ved kun å stikke litt av hodet over vannet. Blir flodsvinet skremt flykter det ut i vannet og dykker gjerne under vann. Det kan leve i mange forskjellige typer fuktige habitater, som sumper, vann og elver. Føden består mest av gras, siv og vannplanter.

Flodsvinet kan få to kull i året, oftest er det 3-5 unger i kullet, maksimum 7 unger. Flodsvin kan være aktive hele døgnet, men i områder der de jaktes på er de mest nattaktive. De lever i store grupper på opptil 30 dyr, i hver gruppe er det som regel kun én dominant hann. Hannen forsvarer territoriet og varsler fare med «bjeffing». Da flykter alle ut i vannet.

Flodsvinet har en svært stor utbredelse i Sør-Amerika øst for Andesfjellene, fra Venezuela til det nordlige Argentina. I mange områder har bestandene stor tetthet. Det blir jakta på for sitt velsmakende kjøtt og for skinnet (til produksjon av lær), dette er den største trusselen. Oppdrett av flodsvin har redusert presset på ville bestander.

Flodsvin er nå delt i to arter. Den andre arten, «småflodsvin» Hydrochoerus isthmius, er bare litt mindre enn flodsvinet. Det har en kroppslengde på 102 cm og ligner veldig mye på flodsvinet. De to artene overlapper imidlertid ikke i utbredelse, idet «småflodsvinet» er utbredt nord for flodsvinet, fra Panama til litt inn i Colombia og Venezuela. Det lever antakelig mye på samme måten som flodsvinet, men er mer sky og lever i mindre grupper. Kunnskapen om bestanden er svært mangelfull.