flammehemmende middel

De fleste typer tekstiler kan gjøres tungt antennelige ved behandling med brann- eller flammehemmende midler, og brukes blant annet i gardiner, arbeidsklær, sengetøy og stofftrekk til møbler. De brukes også i vanlige klær som skjorter og jakker.

Til bomull er det mest vanlig å bruke visse typer av organiske ammonium-fosforforbindelser. De tåler vask, men ved bruk av såpe i nærvær av kalk (særlig utpreget i hardt vann) kan det felles ut kalksåpe, som reduserer den brannhemmende virkningen. For bestemte formål kan det også benyttes vannløselige forbindelser av ammonium, bor eller enkle organiske stoffer.

Til impregnering av ull brukes visse titan-, zirkonium- eller wolframforbindelser. De er vaskebestandige.

Det kan også lages tekstiler som er så å si ubrennbare. Disse brukes av folk som arbeider med åpen flamme, for eksempel i klærne til brannfolk og arbeidere i smelteverksindustrien. De mest kjente er Nomex, Kevlar og PBI.

Spesielle produkter som branntepper (som brukes til å slokke brann) og smekker (som forhindrer antennelse av klær, for eksempel for røykere), er oftest laget av ubrennbare tekstiler. Disse produktene kan også være av flammehemmende materialer.

Enkelte land krever at overflatematerialene til ordinære møbler som stoler og sofaer, skal være av flammehemmende materialer. For å gjøre madrasser til senger og stopp av termoplast i møbler tungt antennelig, tilsettes plastmaterialet flammehemmere under produksjonsprosessen.

Brannvernlovgivningen for større eller komplekse bygg inneholder krav til ubrennbarhet for enkelt bygningselementer. Behandling av brennbare materialer som treverk eller termoplast med brann- eller flammehemmende midler gjør ikke disse materialene ubrennbare, men sammen med andre tiltak vil de i spesielle tilfelle kunne anvendes som erstatning for ubrennbare materialer.

Brennbare bygningsprodukter kan oppnå en bedre brannteknisk klasse ved tilsetting eller behandling av brann- eller flammehemmende midler.

Kabler og andre elektrisk isolerende materialer er oftest av en eller annen form for plast. For at disse skal være beskyttet mot antennelse, og for at de skal kunne oppnå tilstrekkelig brannklasse, tilsettes det aktuelle plastproduktet brann- eller flammehemmende midler under produksjonsprosessen. Kabler kan også smøres inn med flammehemmende stoffer.