brannfarlige tekstiler

Alle tekstiler kan brenne, men alle tar ikke like lett fyr, og de brenner ulikt. Hvor lett noe tar fyr er avhengig av tilgangen på oksygen og selve materialets brennbarhet.
Brennende tekstil
Av .
Brannfaren varierer med antennelighet, varmeutvikling, flammespredningshastighet og hvorvidt materialet smelter og drypper. Dette er egenskaper som igjen avhenger av fiberinnhold, etterbehandlinger, stoffets struktur og kjemikalieinnhold, det ferdige produkts utforming og kombinasjonen med andre materialer.Bildet viser en branntest av ulike militæruniformer.
Branntest av uniformer
Av .

Artikkelstart

Alle tekstiler kan brenne, men alle tar ikke like lett fyr, og de brenner ulikt. Hvor lett noe tar fyr er avhengig av tilgangen på oksygen og selve materialets brennbarhet. Brannfaren varierer med antennelighet, varmeutvikling, flammespredningshastighet og hvorvidt materialet smelter og drypper. Dette er egenskaper som igjen avhenger av fiberinnhold, etterbehandlinger, stoffets struktur og kjemikalieinnhold, det ferdige produkts utforming og kombinasjonen med andre materialer.

Cellulosefibre tar lettest fyr, mens ull er det materialet som naturlig brenner dårligst. Syntetiske fibre har svært ulike brannegenskaper, lettest brenner akryl.

Hvor varm tennkilden er, betyr mye for hvorvidt et materiale tar fyr. Flammen fra et stearinlys er varm nok til å antenne de fleste klær og er den vanligste tennkilden for brann i klær.

Tilgang til oksygen

Åpne, tynne og lette bindinger hvor det er god tilgang på oksygen antennes lettere og brenner hurtigere enn tette stoffer. På stoffer med flosset eller loet overflate sprer flammen seg hurtigere enn på en glatt overflate. Klær med svært mye luft, slik som fuskepels og fleece, bør ikke lages av fiber som antennes lett, slik som cellulosefiber og akryl. Silke er oftest vevd så tynt at det brenner lett, selv om selve fiberen ikke er så lett antennelig.

Klærnes brennbarhet avhenger av snitt og passform. Lette, vide klær antennes fortere enn ettersittende. De brenner også fortere, fordi lufttilførselen er bedre. Hvis yttertøyet tar fyr, og undertøyet inneholder syntetiske fibre, kan brannskadene bli store fordi kunstfiberne i undertøyet smelter inn i huden selv om de ikke tar fyr.

Fibre

Alle cellulosefibrene, de naturlige som bomull og lin, og de kunstige som viskose, modal og lyocell, antennes lett, smelter ikke, men brenner hurtig og kan gi alvorlige brannskader på grunn av stor varmeutvikling. Derivatfibre av cellulose, acetat og triacetat antennes, smelter og brenner lett.

De syntetiske fibrene antennes ikke så lett som cellulosefibrene, men nesten alle smelter. I kontakt med huden kan det varme smeltede materiale forårsake store brannskader. Akryl er den mest brennbare av de syntetiske fibrene, den brenner lett, smelter og drypper. Smeltet fibermasse brenner videre og slukker ikke. Polyamid, polyester og modakryl smelter og trekker seg bort fra varmen. De antennes ikke så lett og slukner som oftest når varmekilden fjernes.

Blandinger av cellulosefibre og syntetiske fibre fører til økt fare for brannskader, fordi cellulosefiberne brenner og gir varme, slik at de syntetiske fibrene smelter. Slike blandinger er svært vanlig.

Modakryl og aramid er tungt antennelige syntetiske fibre. Ull og silke er også tungt antennelige og slukker når tennkilden fjernes, med mindre de er svært tynne eller det er spesielt tørt.

Flammesikring og kjemikalieinnhold

For å redusere brannfaren, kan tekstiler impregneres med flammehemmende midler. De brukes hovedsakelig der kravene til brannsikring er høye, slik som i brannvesen, militæret eller i verneutstyr, samt i innredningstekstiler som gardiner og møbelstoffer. Enkelte typer tekstiler kan ha spesielt høye krav til brannegenskaper, slik som telt, scenetepper og branntepper.

Flammehemmende kjemikalier kan påføres tekstiler under etterbehandling eller som et belegg. Fibrene kan også tilsettes slike kjemikaler under spinning. Behandlingen kan være mer eller mindre permanent.

Noen brukte flammehemmere er:

  • Uorganiske forbindelser: Aluminiumtrihydroksid, ammoniumpolyfosfater, antimontrioksid.
  • Halogenerte forbindelser: Bromerte og klorerte forbindelser.
  • Organiske fosforforbindelser: Fosfatestere som trifenyl.
  • Nitrogenbaserte forbindelser som Melaminforbindelser.

Flammehemmere som brukes i tekstilproduksjon medfører miljø- og helserisiko. De ulike kjemikaliene har ulike virkninger, og medfører risiko ved kontakt og berøring, gjennom utvasking til vann. Mikroplast, også kalt mikrofiber fra klær, kan inneholde kjemikaliene fra tekstilene og bidra til å spre disse til luft og vann. Små barn kan i tillegg sutte og suge på tekstiler og få i seg kjemikaliene gjennom munnen. De bromerte flammehemmerne (BFR) er mest diskutert, blant annet fordi de bygger seg opp i menneske- og dyrevev. Deres helserisiko er ikke blitt fullstendig vurdert, selv om flere studier indikerer at de kan være like ille som miljøgiften PCB som er forbudt i nye produkter i Norge. EU, så vel som Norge, har regler som begrenser bruken av kreftfremkallende flammehemmere i tekstiler som er beregnet på å komme i kontakt med huden.

Klær som ikke så lett tar fyr brukes av brannvesen. Kjemikaliene som brukes vil samtidig kunne til å frigjøre helseskadelige gasser i en brann. Ull er derfor et godt alternativ og brukes i økende grad av redningsetater.

Ulykker

Det er ikke ofte ulykker starter med at klær tar fyr. På den andre siden vil klærne være viktige for hvor alvorlig skaden blir, dersom et menneske er i en brann. Klær kan med andre ord både forårsake brann og beskytte under en brann. Storbritannia har flere ulykker forårsaket av brann i klær enn andre europeiske land. Gasskomfyr, sammen med mye bruk av nattøy og morgenkåper er blant årsakene til dette. I Norge er det mer vanlig med ulykker utendørs, i forbindelse med bål, gassbrennere og fyrverkeri, med mer. Inne er det stearinlys som er den vanligste tennkilden.

Regulering

Landene i Europa har ulike reguleringer av klærs brennbarhet. Strengest regler har Storbritannia, som også har mest ulykker. I Storbritannia er brennbarheten av nattøy for både voksne og barn regulert. Det er ingen fordel med strengere regler dersom det ikke er mye ulykker. Strengere regler medfører mer bruk av flammehemmende kjemikalier, som har negative helse- og miljøeffekter.

I Norge er det en forskrift som forbyr lettantennelige barneklær. Det er forbudt å selge klær til barn (opp til størrelse 170 cm) som brenner raskere enn på sju sekunder når de blir testet i henhold til standarden ASTM D 1230. I tillegg er det er forbudt å selge tepper som brukes i biler, senger, babyvogner og lignende, som brenner raskere enn fem sekunder. Det er bare tekstiler som har en antennelsestid på ett sekund eller mindre som rammes av forbudet. Forskriftene omfatter ingen krav til at tekstiler ikke skal brenne med giftige gasser.

Kunnskap og sikkerhet

Testing av tekstilers brennbarhet på SIFO
Av .

Det er lite kunnskap i befolkningen om klær og tekstiler, inkludert brann. Det få som vet at bomull og andre cellulosefiber så lett tar fyr. Et gammelt råd om å slukke brann i klær er å raskt rulle personen inn i et ullteppe. Dette rådet forutsetter at teppet faktisk er av ull og at det ikke har en svært åpen og løs binding med mye luft. Ved bruk av karnevalsanntrekk eller festantrekk med løse, tynne gevanter, og luftige materialer, spesielt om de er i akryl eller blandinger av bomull/viskose og syntetiske stoffer bør det utvises ekstra varsomhet. Ved omsøm av innredningstekstiler til kroppsnære plagg kan flammehemmende kjemikalier overstige den grensen som er anbefalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg