Alle vanlige tekstiler er mer eller mindre brannfarlige. Brannfaren varierer med antennelighet, varmeutvikling og flammespredningshastighet. Dette er egenskaper som igjen avhenger av fiberinnhold, stoffets struktur og kjemikalieinnhold, det ferdige produkts utforming og kombinasjonen med andre materialer.

Cellulosefibrene bomull, lin, viskose, modal, lyocell og andre, antennes lett, smelter ikke, men brenner hurtig og kan gi alvorlige brannskader på grunn av stor varmeutvikling.

Derivatfibrene av cellulose, acetat og triacetat antennes, smelter og brenner lett.

De syntetiske fibrene antennes ikke så lett som cellulosefibrene, men nesten alle smelter. I kontakt med huden kan den varme smelten forårsake store brannskader. Akryl er den mest brennbare av de syntetiske fibre, den brenner lett, smelter og drypper. Smeltet fibermasse brenner videre av seg selv. Polyamid og polyester smelter og trekker seg bort fra varmen. De slukner som oftest når tennkilden fjernes.

Hvis cellulosefibre og syntetiske fibre blandes, kan det føre til økte brannskader, fordi de syntetiske fibrene smelter mens cellulosefiberne brenner.

Modakryl og aramid er tungt antennelige syntetiske fibre. Ull og silke er også relativt tungt antennelige og opprettholder forbrenningen dårlig, men blir de brukt eller oppbevart i tørr atmosfære, kan de også brenne lett. For å redusere brannfaren, kan tekstiler av bomull, ull og regenererte fibre impregneres med flammehemmende midler. Ved tilsetning av spesielle kjemikalier i spinnbadet, fremstilles det tungt antennelige viskose- og polyesterfibre.

Åpne, lette stoffer hvor det er god tilgang på luft antennes lettere og brenner hurtigere enn tette stoffer. På stoffer med flosset eller loet overflate sprer flammen seg hurtigere enn på en glatt overflate. Etterbehandling av tekstiler som farging, impregnering og annet kan øke eller redusere brennbarheten, for eksempel flammesikring av cellulosetekstiler, det vil si kjemisk behandling som reduserer brennbarheten.

Klærnes brennbarhet avhenger av modell og passform. Lette, vide klær antennes for eksempel lettere enn ettersittende. De brenner også fortere fordi lufttilførselen er bedre. Hvis yttertøyet tar fyr, og undertøyet inneholder syntetiske fibre, kan brannskadene bli store fordi kunstfibrene i undertøyet smelter inn i huden selv om de ikke tar fyr.

På samme måten er det et samspill mellom forskjellige materialers egenskaper i en brann der boligtekstiler er involvert. En sengebranns utvikling avhenger for eksempel ikke bare av brennbarheten til laken, dynetrekk og putevar, men like mye av materialene i dynen, puten og madrassen. Det er vanskelig å gradere brannfarligheten hos tekstiler fordi så mange faktorer har innflytelse på brannforløpet.

I medhold av lov om produktkontroll av 1976 fastla Miljøverndepartementet i 1984 forskrifter om forbud mot svært brennbare tekstiler. De omfatter bekledningsprodukter for barn, andre bekledningsprodukter og metervarer samt tepper, pledd og lignende. Det er bare tekstiler som har en antennelsestid på ett sekund eller mindre som rammes av forbudet.

Ved brann i tekstiler kan det dannes giftige gasser, men forskriftene omfatter ingen krav på dette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.