Titanforbindelser, fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser mellom titan og øvrige grunnstoffer. Titan er for det meste fireverdig, men også to- og treverdig. De to- og treverdige titanforbindelsene fremstilles under reduktive betingelser, men forbindelsene oksideres lett tilbake til de fireverdige, f.eks. av luftens oksygen. De er derfor sterke reduksjonsmidler. De treverdige titanionene er fiolette; også de toverdige er fargede, mens de fireverdige som regel er fargeløse.

Enkle fireverdige titanioner eksisterer ikke i vandig løsning, men i form av [TiO]2+ eller [Ti(OH)2]2+. Videre i sure løsninger med nærvær av kloridioner dannes heksaklorotitanat(IV)ioner [TiCl6]2−. De løselige titan(IV)forbindelsene hydrolyseres meget lett. Ved ufullstendig hydrolyse dannes titanoksidforbindelser som TiOCl2 og TiOSO4. Tidligere ble disse forbindelsene kalt titanylforbindelser da man mente at de inneholdt titanylionet TiO2+. Nyere forskning viser at de inneholder uendelige (TiO2+)n-kjeder. Ved fullstendig hydrolyse dannes tungt løselige titan(IV)oksidhydrater, TiO2·aq, hvor aq står for et uspesifisert antall vannmolekyler. I frisk felt tilstand løses disse i overskudd av både syrer og baser, mens de ved henstand eller oppvarming blir tyngre løselige eller uløselige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.