I selvbergingshusholdets tid var det alltid viktig å utnytte alle spiselige deler av slaktet, inkludert hodene fra sau og lam. Selv om smalahove først og fremst forbindes med Vestlandet, ble hodene av samme grunn tilberedt og spist også i andre regioner. I Nord-Norge betegnes retten ofte sauhau.
Interessen for tradisjonsmat er økende, og stadig flere ønsker å bidra til å holde mattradisjonene levende. Smalahove er en viktig del av den norske kulturarven, og det arrangeres smalahoveselskap over hele landet, gjerne i november. Tidspuktet er knyttet til slaktesesongen for sau og lam om høsten. Retten nytes til skrekkblandet fryd, og en spesiell gimmik er knyttet til å spise sauens øyne. Norske drikkeskikker utgjør gjerne en del av måltidet, der akevitt eller øl har sterke tradisjoner.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.