smalahove

Smalahove er en rustikk matrett med sterke, levende tradisjoner.
av . CC BY SA 3.0

Smalahove er en matrett som består av saltet, ofte røykt og kokt hode av sau eller lam. Serveres gjerne med kokte poteter og kålrotstappe. Retten er blitt stadig mer utbredt og populær de senere år, men forbindes gjerne med Vestlandet.

Faktaboks

Også kjent som
sauhau, saudhaud, smalahovud

Tilberedelse

Tradisjonelt kjennetegnes tilberedelsen av sauehoder ved at hodene svis over åpen ild for å fjerne hår og ull.

Hodene kløyves/sages i to like halvdeler, og renses for bl.a. hjernemasse. Øynene beholdes.

Hodene vannes ut ca. ett døgn, og saltes deretter i et par dager. Mange foretrekker å røyke hodene etter salting. Sauehodene kokes et par timer, til kjøttet løsner fra kjevebeinet.

Tilbehør

Tilbehøret er gjerne som for andre tradisjonelle retter av saltet og eventuelt røykt kjøtt fra sau og lam, dvs. kålrotstappe og kokte poteter. Kjøttmølje laget av flatbrød og kraften fra sauehodene, smaksatt med sirup, kan også passe som tilbehør.

Historikk og utbredelse

I selvbergingshusholdets tid var det alltid viktig å utnytte alle spiselige deler av slaktet, inkludert hodene fra sau og lam. Selv om smalahove først og fremst forbindes med Vestlandet, ble hodene av sanme grunn tilberedt og spist også i andre regioner. I Nord-Norge betegnes retten ofte sauhau.

Interessen for tradisjonsmat er økende, og stadig flere ønsker å bidra til å holde mattradisjonene levende. Smalahove er en viktig del av den norske kulturarven, og det arrangeres smalahoveselskap over hele landet, gjerne i november. Tidspuktet er knyttet til slaktesesongen for sau og lam om høsten. Retten nytes til skrekkblandet fryd, og en spesiell gimmik er knyttet til å spise sauens øyne. Norske drikkeskikker utgjør gjerne en del av måltidet, der akevitt eller øl har sterke tradisjoner.

Sauehoder i andre land

Tradisjoner med å spise sauehoder er ikke bare knyttet til Norge. Bl.a. finnes lignende retter både på Færøyene og Island, noe som kan ledes tilbake til en felles historie. At sauehoder også har sterke tradisjoner i jødiske miljø, spesielt ved markering av det jødiske nyttår, viser at retten ikke bare kan knyttes til den nordiske matkulturen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg