heitevegg – Store norske leksikon

Heitevegg er en type dessert bestående av hveteboller som serveres med en varm melkeblanding over. Retten forbindes spesielt med fastelavn og Bergen.

Det er beskrevet både enkle og mer avanserte varianter av heitevegg, men felles for alle er at en blanding av melk og/eller fløte, sukker, smør og eventuelt kanel eller kardemomme kokes opp og helles over bollene i en dyp tallerken.

En mer avansert variant fylles før den varme melkeblandingen helles over. Fyllet kan lages av innmaten i bollens øvre del, blandet med fløte, smør, eggeplomme, mandelmasse og revet skall av sitron. Fyllet skal ikke være tyntflytende. Den hule, øvre delen av bollen settes på plass igjen over fyllet. Bollene glasseres med pisket eggehvite og melis og tørkes i steikeovnen. Bollene serveres varme sammen med med kokt fløtemelk, sukker og smeltet smør.

Historikk

Heitevegg beskrives gjerne som en variant av fastelavnsboller. I katolsk tid ble bollene spist to dager etter fastelavnssøndag, det vil si på feittirsdag. Enkelte steder ble dagen også kalt kvitetirsdag fordi man spiste hvit mat, altså melke- og melmat, blant annet boller, som en overgang til den magre kosten i fasten. Danskene kaller dagen «Hvide Tirsdag».

Retten er beslektet med den tyske «heisse Wecke», som kan oversettes som «varm kile». Retten kom trolig til Bergen gjennom samhandel med hanseatene. Bollene hadde opprinnelig en kileform. Det beskrives at toppen ble skåret av, innmaten fjernet og erstattet med smør. Varm melk ble helt over bollene, og det kunne strøs sukker og kanel på toppen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Bolstad Skjelbred 1995. År og dag. Tradisjoner i årets løp. Bibliotekarens lille oppslagsbok. Universitetsbiblioteket i Oslo.
Bringéus, Nils-Arvid 1978. Fastlagsbullarna och deras föregångare i Gastronomisk kalender, s. 46-70.
Hagberg, Louise 1911. Fastlag och hetvägg i Maal og Minne, s. 518-535.

Kommentarer (2)

5. mars 2019 skrev Rino Flemming Landsjø

Hei. Er det ikke å ta det litt langt og kalle "heitevegger" en norsk tradisjon? I og med at samme oppskrift og tradisjon finnes i både Danmark, Sverige og Finland? Muligens er det fra Danmark dette kommer fra. Hvor det ble kalt "Hedeviger".

9. mars 2019 svarte Erik Bolstad

Hei! Det står da ikke noe i artikkelen om at det er en utelukkende norsk tradisjon? I Norge er heitevegg mest forbundet med Bergen, som jo var sterkt påvirket av kontinentet i lange perioder. Som det står i artikkelen: Retten er beslektet med den tyske «heisse Wecke», som kan oversettes som «varm kile». Retten kom trolig til Bergen gjennom samhandel med hanseatene.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norsk kjøkken

Eva Narten Høberg

NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi