blåmandag

Blåmandag er en betegnelse på fastelavnsmandag som har sammenheng med den katolske kirkens bruk av liturgiske farger. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen.

Faktaboks

Etymologi

Fra tysk blauer Montag

Også kjent som

dagen derpå

Fastelavnsdager

Fastelavn betyr egentlig kvelden før fasten, men kom til å omfatte de tre dagene fastelavnsøndag, blåmandag og fetetirsdag. Askeonsdag innledet fasten. Da fetetirsdag var den siste dagen på lang tid man kunne spise kjøtt og flesk, var kostholdet mer nøkternt på blåmandag. Dagen gikk under navn som «sillmånda'n» i Sparbu, «kørvmandag» i Eidskog og «svartemandag» i Setskog.

På blåmandag gikk det mot slutten av karnevalstiden, og feiringen kunne nok leite på for mange. Tradisjonelt skulle alle håndverkssvenner ha fri hver mandag, «holde blåmandag». Svennelaugenes ukentlige møter ble nemlig lagt til mandag formiddag fordi all møtevirksomhet på søndager var forbudt i lang tid. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven i 1839.

Moderne betydning av blåmandag

Dagen derpå, oljemaleri av Nils Gustav Wentzel fra 1883 av . Falt i det fri (Public domain)

Nå for tiden brukes nok blåmandag helst om en dag etter hard festing, da man plages av tømmermenn og anger og kanskje skofter arbeidet. Blåmandag brukes synonymt med uttrykket dagen derpå. I overført betydning kan også blåmandag betegne et tidspunkt for et tilbakeslag etter en periode med suksess i for eksempel politikk eller næringsliv.

I Danmark brukes blåmandag om dagen etter konfirmasjonen, som etter gammel tradisjon var fridag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf. Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg