Blåmandag, gammelt nordisk navn på siste mandag før fasten, da det var skikk å dekke altrene i de katolske kirkene med blått klede. Dagen før, fastelavnssøndag, var det vanlig å feste i stor stil, og dette fortsatte gjerne mandagen, slik at dagen etter hvert ble regnet som en fridag. Tradisjonelt skulle alle håndverkssvenner ha fri hver mandag, «holde blåmandag». Svennelaugenes ukentlige møter ble nemlig lagt til mandag formiddag fordi all møtevirksomhet på søndager var forbudt i lang tid. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven 1839.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.