emisjon (fysikk)

Fra den mest til den minst energirike typen elektromagnetisk stråling stråling dreier dette seg om utsendelse av gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett stråling, lys, infrarød stråling, mikrobølger og radiobølger. Jo høyere et objekts temperatur er, desto mer energirik stråling sender det ut. For eksempel sender en stjerne ut stråling med størst intensitet i det optiske området av spekteret (lys), mens en varmeovn sender ut stråling med størst intensitet av infrarød stråling.

Det finnes flere mekanismer for kan forårsake emisjon av elektromagnetiske stråling:

• Termisk emisjon er utstråling på grunn av de termiske bevegelsene til molekylene i et legeme eller til ioner i et plasma. Utstrålingen har maksimal intensitet for en bølgelengde gitt i Wiens forskyvningslov.
• Stimulert emisjon. En laser er en innretning til å forsterke stråling av en bestemt frekvens (monokromatisk stråling) og sende den ut i én retning. Bokstavene «se» i «laser» står for stimulert emisjon.
• Synkrotronemisjon er at ladde partikler som beveger seg i spiralbane i et sterkt magnetfelt, sender ut elektromagnetisk stråling av typen synkrotronstråling.

Det finnes flere mekanismer for å produsere elektronemisjon:

• Fotoemisjon er at det sendes ut elektroner fra overflaten av et stoff når det belyses. Dette benyttes blant annet for å produsere fotoelektrisk effekt.
• Felt-elektronemisjon er at et sterkt elektrisk felt brukes for å akselerere elektroner sendt ut fra et materiale, for eksempel en negativt ladd elektrode i et katodestrålerør.
• Sekundærutstråling er at partikler som treffer et materiale med stor nok energi kan forårsake at det sendes ut sekundærpartikler, for eksempel elektroner, fra materialet.

• elektromagnetisme
• elektromagnetisk stråling
• elektromagnetisk spektrum
• absorpsjon