elektronemisjon

Etter måten energien tilføres på, skiller man mellom følgende former for emisjon:

• Termisk eller termionisk emisjon oppstår når et stoff varmes tilstrekkelig opp, og oppstår når den gjennomsnittlige bevegelsesenergien per elektron er større enn løsrivningsarbeidet til lederen. (se termionisk effekt). Termionisk emisjon utnyttes blant annet i katodestrålerør.
• Feltemisjon fremkommer når det elektriske feltet nær overflaten blir meget sterkt, for eksempel ved skarpe kanter eller spisser. Typisk kreves en elektrisk feltstyrke på en million volt per centimeter for å aktivisere feltemisjon.
• Fotoelektrisk emisjon eller foto-emisjon oppstår når de enkelte elektroner treffes av lyskvant (foton) med tilstrekkelig energi til å frigjøre elektronet (se fotoelektrisk effekt). Siden energien til et foton er proporsjonal med frekvensen til den innkommende strålingen, må frekvensen være tilstrekkelig høy for å få i gang fotoelektrisk emisjon. Dersom frekvensen er for lav, blir det ingen fotoelektrisk emisjon uansett hvor intens strålingen er. Når frekvensen er høy nok til å forårsake fotoelektrisk emisjon, vil intensiteten av elektronemisjonen være proporsjonal med strålingens intensitet.
• Sekundæremisjon oppstår på tilsvarende måte når stoff bombarderes med elektroner eller ioner. Det er vanligvis et uønsket fenomen som man prøver å forhindre.
• Elektronemisjon fra radioaktive stoffer omfatter både den direkte emisjonen kalt betastråling og sekundæremisjon på grunn av annen radioaktiv stråling.

Emisjon av ladde atomer, ioneemisjon, foregår på tilsvarende måte som emisjon av elektroner, men i de fleste tilfeller i mye mindre grad fordi det kreves mye mer energi for å frigjøre et atom enn et elektron. Om emisjon av lys, se luminescens.

I elektriske ledere er det mange elektroner som kan bevege seg fritt. De påvirkes av elektriske krefter i alle retninger, blant annet fra positive ioner, og disse kreftene har en tendens til å nøytralisere hverandre så lenge lederen ikke er koplet til en spenningskilde. Men når et fritt elektron beveger seg ut til overflaten av en leder, vil det bare være positive ioner innenfor det, og da påvirkes det av en elektrisk kraft som hindrer det i å bevege seg ut av lederen. For å komme ut av lederen må det overvinne en potensialbarriere som ofte kalles kontaktpotensialet. Energien som må tilføres et fritt elektron i en leder for å få det ut av lederen, kalles løsrivningsarbeidet. Det er en materialegenskap og varierer fra metall til metall.

• luminescens
• radioaktivitet
• fotoelektrisk effekt