mikrobølger

Mikrobølger, elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området ca. 1 mm – 30 cm, som svarer til frekvensene 300 GHz – 1 GHz. De dekker området mellom infrarøde bølger og radiobølger (se elektromagnetisk stråling). Allerede i 1930-årene ble man klar over nytteverdien av mikrobølger, og den praktiske bruken akselererte under 2. verdenskrig. Man er nå i stand til å lage mikrobølger med en effekt på flere tusen kilowatt.

Akkurat som lys kan mikrobølger reflekteres, brytes og polariseres, og de samme lovene gjelder som for lys. Man har f.eks. laget linser av dielektriske materialer som fokuserer mikrobølger. Mikrobølger vil spres når de passerer gjennom åpninger som er små i forhold til bølgelengden. De kan også interferere, og det kan dannes interferensmønstre.

Mikrobølger benyttes i radarer, i landingssystemer for fly og innen kommunikasjon. Bølger i frekvensområdet 4 – 12GHz benyttes f.eks. i kommunikasjon via satellitter. Videre anvendes mikrobølger ved oppvarming av mat (se mikrobølgeovn) og ved høyfrekvensoppvarming. Se også maser. Mikrobølgespektroskopi er basert på vekselvirkning mellom mikrobølger og materie. Denne metoden brukes ved studier av atomkjerners spinn og magnetiske moment og ved studier av plasma. Metoden har også betydning ved astronomiske observasjoner (måling av hydrogens mikrobølgestråling med bølgelengde på 21 cm).

Mikrobølger kan trenge gjennom huden og varme opp vevet. For mikrobølgeovner er kravet at strålingen på 5 cm avstand ikke skal overskride 50 W/m² når ovnen står på. På arbeidsplasser der man bare befinner seg i arbeidstiden, skal gjennomsnittlig stråling over tilfeldige 5 minutters perioder ikke overstige 50 W/m², og i boliger bør den gjennomsnittlige strålingen ikke overstige 10 W/m².