Stimulert emisjon er en fysisk prosess hvor innkommende lys vekselvirker med atomer i materie på en slik måte at mer lys med samme egenskaper som det innkommende lyset produseres. Lyssignalet forsterkes dermed, og denne prosessen er selve grunnlaget for laserteknologi (og maseren).
Stimulert emisjon ble predikert av Albert Einstein i 1916.
Prosessen stimulert emisjon regnes vanligvis som et kvantemekanisk fenomen. For å beskrive fenomenet, utnytter man at lys (elektromagnetisk stråling) består av partikler kalt fotoner. Disse fotonene vil vekselvirke med elektronene som finnes i atomer i all materie. Når et innkommende foton vekselvirker med et elektron som befinner seg i en tilstand A med høy energi, vil det kunne føre til at elektronet hopper ned til en tilstand B som har lavere energi. På grunn av energibevarelse må energiforskjellen mellom tilstand A og B overføres til et foton som sendes ut fra atomet.
Det unike med stimulert emisjon er at fotonet som sendes ut fra atomet vil ha nøyaktig samme egenskaper som det innkommende fotonet. Det betyr at fotonet har samme frekvens (og bølgelengde) som det innkommende lyset, og dette fører til at lyssignalet forsterkes.
Stimulert emisjon konkurrer med en annen prosess hvor det innkommende lyset (fotonene) absorberes av elektroner med lav energi, som dermed går over til tilstander med høy energi. Under riktige eksperimentelle omstendigheter vil stimulert emisjon finne sted hyppigere enn absorpsjon.
Stimulert emisjon er den grunnleggende mekanismen for både lasere, som benyttes i et bredt spekter av anvendelser, som printere, skannere, fiberoptikk, samt kommunikasjonsteknologi, og masere. Einsteins prediksjon i 1916 var dermed langt forut sin tid, da laseren ble utviklet i 1960 av Theodore Maiman.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.