Frank Wedekind

Faktaboks

Frank Wedekind
Uttale
wˈedekind
Født
24. juli 1864, Hannover
Død
9. mars 1918, München
Frank Wedekind
Coveret til førsteutgaven av "Frühlings Erwachen" (1891)

Frank Wedekind var en tysk forfatter. Han var en av sin tids mest nyskapende dramatikere; han tok avstand fra naturalistene, samtidig som han ikke lot seg identifisere med de mange motstrømningene til naturalismen. Blant hans mest kjente teaterstykker er Frühlings Erwachen (1891, første norsk oversettelse Vårløsning (1975)) og Lulu (1913, første norsk oversettelse Lulu (1985)).

Biografi

Frank Wedekind ble født i Hannover; familien flyttet til Sveits i 1871. Etter et avbrutt jusstudium livnærte han seg blant annet som journalist, som reklametekster (for den sveitsiske næringsmiddelfabrikanten Julius Maggi). Han førte lenge et omflakkende liv og oppholdt seg blant annet i Berlin, London, Paris og Zürich. Fra 1890 var München i lange perioder basen i livet hans.

I 1896 var han en av grunnleggerne av tidsskriftet Der Simplicissimus, noe som ga ham et stort litterært kontaktnett, blant annet omgikk han Thomas Mann og Jakob Wassermann. I 1899 skrev Wedekind en politisk satire over keiser Vilhelm 2, noe som medførte en fengselsstraff på ett år. Fra 1900 arbeidet Wedekind i perioder også som kabarettist og skuespiller, blant annet sammen med sin kone, skuespilleren Tilly Wedekind (1886–1970). Han opptrådte hyppig i egne stykker.

Også privat hadde Wedekind tette forbindelser med andre sentrale kulturpersonligheter og -familier. I 1896 hadde han en affære med Frida Strindberg-Uhl (1872–1943), som i 1893–1897 var gift med August Strindberg; de fikk en sønn sammen. Wedekinds to døtre med Tilly Wedekind gjorde seg bemerket i kulturlivet: Den eldste datteren, skuespilleren Pamela Wedekind (1906–1986), var 1924–1928 forlovet med Klaus Mann og hadde et mangeårig forhold til Erika Mann; hun giftet seg senere med Carl Sternheim. Den yngste datteren, Kadidja Wedekind (1911–1994), var skuespiller, forfatter og illustratør.

Forfatterskap

Frank Wedekinds forfatterskap lar seg vanskelig innordne litteraturhistorisk. Han var i opposisjon til naturalistene, blant annet til Gerhart Hauptmann, men han var heller ingen typisk representant for de mange motstrømningene til naturalismen. Tekstene hans viser fram mot ekspresjonismen, samtidig som han tematisk gikk sin egen vei gjennom å propagere en frigjøring fra et snevert borgerlig moralsyn. Wedekinds hovedtema er den uforenelige motsetningen mellom enkeltmenneskets naturlighet (som gir seg utslag i et rent og uskyldig forhold til kropp og seksualitet) og samfunnets moralske konvensjoner. I sine samfunnskritiske stykker tematiserer han seksualitet og erotikk utenfor ekteskapet, også tabutema som abort tas opp. Wedekind ble dermed skyteskive for representantene for et snevert borgerlig moralsyn og for sensuren.

Vårløsning og Lulu

Wedekinds debut som dramatiker er samtidig et av hans mest kjente stykker: Frühlings Erwachen. Eine Kindertragödie (1891, første norsk oversettelse Vårløsning (1975), stykket har også blitt oversatt til norsk flere ganger senere for ulike teateroppsettinger). Stykket forteller om unge mennesker i puberteten som nærmer seg hverandre på naturlig vis. Forholdet mellom dem ødelegges av et snevert borgerlig moralsyn og ender med tragedie: En ung kvinne dør som følge av en illegal abort, en ung mann forsøker å ta sitt eget liv. I 1906 ble stykket uroppført i Berlin i Max Reinhardts regi.

I 1895 kom første del av den såkalte dobbelttragedien Lulu: Der Erdgeist. Del to, Die Büchse der Pandora, ble utgitt i 1904 – og konfiskert fordi den ble oppfattet som usedelig. I 1913 kom begge delene ut under tittelen Lulu (norsk oversettelse, Lulu: et sirkusspill med monstre (1985) Lulu: Pandoras box. En monstertragedie (2009). Hovedpersonen er den unge kvinnen Lulu, et naturvesen som representerer en naturlig og animalsk seksualitet. Hun framstår som en femme fatal og inngår forhold til en rekke menn som er hypnotisert av henne, samtidig blir hun gjort til et objekt for mannlige projeksjoner av egen lyst. Lulu går til slutt til grunne, hun blir drept av en kvinnemorder; samtidig framstilles hun som en inkarnasjon av en kvinnelig og skjebnesvanger seksualitet.

Markien av Keith

Der Marquis von Keith (1900, norsk oversettelse Markien av Keith (1965)) tematiserer samtidens dobbeltmoral. Her settes de to to ledemotivene i Wedekinds forfatterskap, moral og nytelse, opp mot hverandre gjennom kontrastfigurene idealisten Scholz og levemannen og svindleren Keith.

Wedekind skrev også en rekke andre verk, blant annet Kinder und Narren (1891), Der Kammersänger (1900, norsk oversettelse Kammersangeren (1970)), Hidalla (1904), Totentanz (1905) og Musik (1907).

Betydning

Selv om Wedekinds dramatikk vakte anstøt i enkelte kretser i samtiden, var han en svært anerkjent og en av de hyppigst spilte dramatikerne på tyskspråklige scener. Fortsatt spilles Wedekind ofte, også internasjonalt; Vårløsning og Lulu hører med til den tyskspråklige dramatiske kanon. Vårløsning har blitt adaptert som musikkteater (2006) og filmatisert (1923 og 2009). Lulu inspirerte komponisten Alban Berg (1885–1935) til sin opera med samme tittel (1935). Den har også blitt filmatisert en rekke ganger (1917 (stumfilm), 1923, 1929 og 1962).

Wedekinds verk har kommet ut i en rekke utgaver, det samme gjelder hans brev (blant annet brevvekslingen med Thomas Mann og med Karl Kraus) og dagbøker. Det finnes en omfattende Wedekind-forskning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg