Teaterformen spilte en viktig rolle i den handlingsorienterte og aggressive futuristiske bevegelsen i Italia, og ble behandlet i flere manifester: De futuristiske dramaturgers manifest (1911), Varieté-teaterets manifest (1913) og Det futuristiske teatermanifest (1915). I det siste forsvarte Marinetti og medforfatterne et teater som var dynamisk og irrasjonelt, og proklamerte en ny teaterform: det syntetiske drama. Dette var skuespill av et par minutters varighet med få replikker og ikke-rasjonell handling. Slike «synteser» ble forfattet av Marinetti og andre, og inngikk i de futuristiske soareer («serate futuriste»), der det også var opplesning av slagord og dikt, fremførelse av avantgardemusikk, og provokasjoner av publikum, i form av skjellsord, slagsmål, pistolskudd – med påfølgende reaksjoner fra salen i form av piping, kasting av råtne tomater osv. Futuristenes teatrale aktivitet fikk senere betydning for dadaistene og surrealistene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.