Brunnakke
Den brede gule stripa i panna og bakover issen er svært karakteristisk hos hannen til brunnakke. Brystet er svakt rosa og kroppen er lys grå. Den hvite og svarte undergumpen er også artstypisk.
Brunnakke
Av /Shutterstock.

Brunnakke er en fugleart i andefamilien. Den tilhører gruppen gressender. Dette er ender som under næringssøk beiter svømmende eller ved at de dykker halvveis under vann for å få tak i vannplanter.

Faktaboks

Uttale
brˈunnˈakke
Vitenskapelig navn
Mareca penelope
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Brunnakker søker ofte næring på land hvor de beiter på gras, røtter eller frø. De opptrer gjerne i større flokker og ofte sammen med stokkand. I Norge er brunnakke en av de mest tallrike gressendene.

Beskrivelse

Brunnakke
Hunnen til brunnakke har en mørk rødbrun fjærdrakt. Den store hvite flekken på buken vises også godt i flukt.
Brunnakke
Av /Shutterstock.

Med en kroppslengde på 42–50 centimeter er brunnakke ei forholdsvis lita and, og betydelig mindre enn stokkanda. Fjærdrakten til hannen er svært karakteristisk. Hodet er rødbrunt med ei bred guloransje stripe (pannebliss) i panna og bakover issen. Brystet er svakt rosa, mens rygg og kroppssider er lys grå. Vingespeilet er grønt. Lettkjennelig er også den hvite og svarte undergumpen. Nebbet er forholdsvis lite og lyst med svart spiss. I flukt gjenkjennes hannen på et stort hvitt felt på vingen og en stor hvit flekk på buken.

Hunnen har en mørk rødbrun fjærdrakt med sjatteringer og er mørkere enn hunner av andre gressender. I flukt kjennes også hunnen på en stor hvit flekk på buken.

Lyd

Hannen har en meget karakteristisk hvinende plystrelyd gjengitt som «hui å» eller «viå». Fra hunnen kan et skurrende «oarr, oarr, oarr» høres.

Utbredelse

Brunnakke har en nordlig utbredelse. Den hekker på Island, i Storbritannia, over store deler av Skandinavia, og i et bredt belte østover til Stillehavet.

I Norge hekker brunnakken over hele landet. Den er mest tallrik i lavlandet ved innsjøer og i myrområder med dammer og tjern, men er også vanlig ved vann som er omgitt av dyrket mark. Den påtreffes også i lyngheiområder, i øvre deler av barskogbeltet og i høyereliggende bjørkeskog.

BirdLife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening) vurderte i 2015 hekkebestanden i Norge til mellom 5000 og 15 000 par.

Forplantning

Brunnakke
Brunnakke hunn med unger. Ungene lever i hovedsak av vanninsekter de første ukene.
Brunnakke
Av /Shutterstock.

Reiret er en enkel grop i bakken foret med gras, løv, mose og dun. Det ligger gjerne godt skjult under en einer eller lignende, og er som regel ikke langt fra vann. Brunnakke legger 7–9 egg, som ruges av hunnen i 22–25 dager. Allerede 1–2 dager etter at eggene er klekket tar hunnen ungene med til vannet. Hun passer godt på ungene fram til de er flygedyktige etter omkring seks uker.

Trekk

De fleste brunnakkene trekker sørover i løpet av september–oktober. Overvintringsområdene er langs de grunne kystområdene i Danmark, Tyskland og Nederland. Der søker de næring i tidevannssonen, men også på strandenger, vintergrønne enger og beitemarker.

Mildere klima i vinterhalvåret og mindre snø synes å bidra til at stadig flere brunnakker overvintrer i Norge. Dette gjelder i hovedsak på Sør-Vestlandet, men også på Østlandet og i Trøndelag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

brunnakke
Mareca penelope
Tidligere vitenskapelig navn
Anas penelope Linnaeus, 1758
Artsdatabanken-ID
204585
GBIF-ID
8000602

Kommentarer (1)

skrev Sverre O. Lundal

Brunnakken er komen med på lista over rovfuglar, men det kan vel ikkje vera rett. Dessutan manglar det bilete i artikkelen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg