De tidlige bombarderskipene var utviklet av blant annet franskmannen Bernard Renau d'Eliçagaray, som i utgangspunktet var modifiserte tremastede skuter, der den forre masten var byttet ut med en bombekaster. Fartøyet var rigget som en ketsj, var bredt, og hadde de to gjenværende mastene noe lengre bak enn ønskelig. Det grove skytset avfyrte granater på rundt 100 kg, i motsetning til en kanonkule på rundt 15–25 kg. På grunn av det voldsomme trykket og rekylen, var dekket og forskipet forsterket med kraftige avstivninger. Tidvis måtte slike skuter likevel repareres etter et bombardement på grunn av kreftene. De seilte ikke spesielt godt, og var i følge mannskapet uforutsigbare. Ved hjelp av ett eller flere ankre, vendte skipet baugen mot målet for å angripe.
Det første angrepet med d'Eliçagarays bombarderfartøy var bombardementet av Alger i 1682, gjennomført av Abraham Duquesne med fem bombeketsjer.
Noe senere ble bombarderfartøyet utstyrt med to bombekastere, som enten stod på rekke eller ved siden av hverandre. Den britiske marinen utstyrte bombekastere på sine fullriggere, slik at de kunne ha én bombekaster forenom og aktenfor stormasten, og la bredsiden til for å angripe. Den økte størrelsen gav plass til mer ammunisjon, i tillegg til å kunne ta med seg tropper i angrepet. For å forsvare seg selv gikk bombarderfartøyene sjeldent alene, men hadde andre krigsskip i nærheten som var bedre utstyrt for sjøkamp.
De nederlandske sjøstyrkene utviklet i samme tidsrom som d'Eliçagaray sine egne bombarderfartøy, men dette var med galioten som utgangspunkt og videreutvikling. Sannsynligvis var det fra den nederlandske tradisjonen at bombarderfartøyene kom til Skandinavia, der de blant annet ble benyttet i den skånske krig.
Etter hvert som krigsskipene fikk bedre våpensystemer tidlig på 1900-tallet, ble bombekasteren utdatert, eller så kunne den bygges på de nye krigsskipene som et supplement til de øvrige våpnene.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.