Karlsten festning i Marstrand var et av Sveriges sterkeste forsvarsverk mot Danmark-Norge. Karlsten ble inntatt av norske styrker under Gyldenløve.
Av /Riksantikvarieämbetet.
Lisens: CC BY 2.0
Kart over Danmark og sørlige og midtre deler av Norge og Sverige med oversikt over festninger, skanser, militære bevegelser, treffsteder og slag under skånske krig og Gyldenløvefeiden.
Skånske krig
Av .

Artikkelstart

Den skånske krig var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i perioden 1675–1679. Danmark-Norge var alliert med Nederlandene og Brandenburg, mens Sverige var alliert med Frankrike.

Krigen ble innledet med et dansk-norsk angrep på Sverige. Ulrik Fredrik Gyldenløve ledet en norsk hær hær på rundt 12 000 mann som rykket inn i det tidligere norske landskapet Bohuslän i 1676. Denne delen av krigen har blitt kjent som Gyldenløvefeiden. Nordmennene gjorde også utfall mot Jämtland og Härjedalen, som også hadde vært en del av Norge. Gyldenløve hadde ikke kapasitet til å angripe både i Jämtland og i Bohuslän og prioriterte fronten i sør. Bohuslän hadde vært norsk bare 15 år tidligere, så lokalbefolkningen betraktet nok felttoget mer som en frigjøringskrig enn som et angrepstokt. Fra Bohuslän rykket Gyldenløve videre sørover og beleiret Gøteborg. Da danske forsterkninger som ble sendt nordover fra Skåne for å støtte beleiringen ble avskåret og stanset, måtte Gyldenløve trekke seg tilbake nordover.

Dette var første gang taktisk samvirke mellom den danske og den norske hæren ble forsøkt. Året etter, i 1677, mønstret Gyldenløve 15 000 soldater i Norge i tillegg til 2000 garnisonstropper og mannskaper til skjærgårdsflåten, og angrep både i Jämtland og i Bohuslän, hvor han angrep Marstrand og Karlsten festning. Langs kysten kom skjærgårdsflåten til med beleiringsskyts, og det lyktes å innta byen og festningen. Beleiringen av Marstrand er et tidlig eksempel på effektivt samvirke mellom land- og sjøstridskrefter. Senere på året ble en svensk styrke nedkjempet ved Uddevalla. Den norske framgangen fikk ingen konsekvenser for krigens utfall. Den danske hærens felttog i Skåne endte med nederlag.

Til sjøs var krigen mer vellykket. Fellesflåten under admiral Niels Juel sammen med den nederlandske admiralen Cornelis Tromp slo den svenske flåten under admiral Lorentz Creutz ved Öland i 1676. Nils Juel beseiret den svenske flåten under admiral Henrik Horn ved Køge bukt i 1677, eller slaget ved Stevns, som det blir omtalt som, for å skille det fra det mer berømte slaget i Køge bukt under Den store nordiske krig i 1710. 2000 norske soldater og 650 matroser deltok i fellesflåtens operasjoner.

Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Grensene ble som før. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning. Krigen var i stor grad blitt ført utenfor Norges grenser, og nordmennene ble derfor spart for materielle ødeleggelser. Men Gyldenløvefeiden var første og siste gang den norske hæren deltok i angrepskrig i utlandet. I senere kriger var krigsskueplassen på norsk territorium.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg