forstang
Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.
Inndeling
Betegnelsen forstang brukes normalt om en formast, kalt fokkemast, som er delt i to. Den nedre delen av denne masten, altså undermasten, er den konkrete fokkemasten som bærer forstangen over seg. Ofte er forstangen laget slik at den kan fires ned for vedlikehold og utskifting.
På større skip med enda flere masteledd og rær, deles fokkemasten inn slik at undermasten fortsatt kalles fokkemast, og de øvre delene er ulike stenger, eller forstenger. Fra bunn til topp kan dette deles inn i fokkemast, forre mersestang og forre bramstang. Forre bramstang kan gjerne deles inn som forre røylstang, skystang, månerekkerstang, og helt øverst står kaldtoppen som ikke fører seil.
Unntak er galeas, jakt, ketsj og yawl, hvor denne masten eller stangen da kalles stormast.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Seilskip
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.