forstang

Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Forstang er de øvre delene av den forreste mastenseilskip. Betegnelsen brukes kun på skip med to eller flere master, der mastene er satt sammen av flere deler.

Faktaboks

Etymologi

siste ledd av norrønt stǫng

Inndeling

Betegnelsen forstang brukes normalt om en formast, kalt fokkemast, som er delt i to. Den nedre delen av denne masten, altså undermasten, er den konkrete fokkemasten som bærer forstangen over seg. Ofte er forstangen laget slik at den kan fires ned for vedlikehold og utskifting.

På større skip med enda flere masteledd og rær, deles fokkemasten inn slik at undermasten fortsatt kalles fokkemast, og de øvre delene er ulike stenger, eller forstenger. Fra bunn til topp kan dette deles inn i fokkemast, forre mersestang og forre bramstang. Forre bramstang kan gjerne deles inn som forre røylstang, skystang, månerekkerstang, og helt øverst står kaldtoppen som ikke fører seil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg