Noahs syv lover er betegnelsen på de lovene som i henhold til jødisk tradisjon er en del av pakten som ble inngått mellom Gud og Noah (Noa) etter den store flommen, syndfloden (1. Mosebok, 6–9). Den rabbinske jødedommen lærer at siden Noah er alle menneskers stamfar, er disse lovene ment å være gyldige for alle mennesker – til alle tider, i motsetning til Toraens bud og forpliktelser, som kun anses bindende for jøder.

Lovene ble klart utformet av middelalderfilosofen Maimonides (1135–1204) på bakgrunn av bibeltekstene. Jødedommen lærer at alle mennesker som overholder disse syv lovene, kan få tilgang til et liv etter døden. Lovene inkluderer: 

  • Plikten til å opprette et rettssystem
  • Forbud mot blasfemi 
  • Forbud mot avgudsdyrking
  • Forbud mot incest og andre seksuelle overtredelser
  • Forbud mot å ta liv
  • Forbud mot tyveri
  • Forbud mot "å spise kjøtt skåret fra levende dyr", det vil si mot dyreplageri

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.