Skall, ytre, harde skjelettdannelser som dekker større eller mindre deler av kroppen hos virvelløse dyr samt hos en del encellede protoktister. Skall dannes fra organismens overflate – hos protoktistene fra celleoverflaten, hos dyr fra hudoverflaten. Skall som finnes inne i dyret ligger i en lukket hudsekk, f.eks. hos blekkspruter og noen snegler.

Skallet hos skallbærende protoktister kan bestå av kalk, silisiumdioksid eller kitin, alene eller blandet, ofte med fremmedlegemer innleiret i grunnsubstansen. Hos dyr består skallet oftest av en hornaktig grunnsubstans med mer eller mindre kalkinnleiring, f.eks. krepsdyrenes kalkforsterkede kitinpanser, bløtdyrenes kalkforsterkede conchiolin-skall.

Se også kutikula, skallskifte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.