av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

fiolett

Fiolett er en relativt mørk, blårød fargetone som kan være nær rød eller nær blå. På fargesirkelen grenser blåfiolett mot blått (ultramarin), mens rødfiolett grenser mot purpur (magenta). Umettet (hvitaktig) blåfiolett kalles gjerne lilla eller syrin, mens umettet rødfiolett nærmer seg rosa (umettet purpur).

Siden Isaac Newtons dager er det vanlig å betegne den mest kortbølgede delen av sollysets fargespektrum – og dermed den innerste delen av regnbuen – som fiolett. Denne fargetonen oppfattes vanligvis som blåfiolett. Rødfiolett er ikke representert i solens fargespektrum, og innen fargemåling kan den bare spesifiseres ved hjelp av komplementære bølgelengder.

Navnet

Navnet fiolett kommer fra italiensk violetta, en forminskelsesform av det latinske blomsternavnet viola (Viola odorata; marsfiol). Denne blåfiolette blomsterfargen hadde i antikken ikke et eget navn. Marsfiolen ble omtalt som «svart», men også som «purpur» (porfyreos), som på den tid omfattet et bredt spektrum av fargetoner fra blåfiolett til skarlagen.

Fremstilling

Naturlige fiolette fargestoffer er sjeldne. Oldtidens kostbare purpurpigmenter ble produsert i Fønikia på basis av en sjøsnegl. Fargestoffet ultramarin, på basis av lapis lazuli (lasurstein), er rent blått, men i 1814 oppdaget man at dette stoffet oppstår som biprodukt ved fremstilling av soda, og at det ved saltsyrebehandling kunne føres mot blåfiolett.

Teknisk manganfiolett (Nurnberger-fiolett) er et blåfiolett lys- og varmebestandig manganfosfat. Krapplakk (et uttrekk av krapp) gir rene, men ikke særlig lysekte, rødfiolette fargetoner. Med stenkulltjærestoffene og utviklingen av moderne organisk kjemi ble flere fiolette pigmenter stilt til rådighet for malerne og malingsindustrien.

Assosiasjoner, symbolikk

Fiolett står ofte for høytid, alvor og mystikk, og i negativ retning kan den brukes som symbol på mystifiserende svermeri. Johann Wolfgang von Goethe mente at et rødfiolett rom måtte være «uutholdelig», men at små innslag av rødfiolett i klesdrakten kunne ha en forfriskende virkning.

I det protestantiske og katolske kirkeår er fiolett som botsfarge knyttet til advent og faste. I liturgien benyttes mørkere, så vel som lysere (lilla) nyanser av fiolett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg