Fiolett, fellesbetegnelse for relativt mørke blårøde fargetoner, som dels går mere mot blått (blåfiolett), dels mer mot rødt (rødfiolett), uten at det finnes noe alminnelig anerkjent kriterium for hva som skulle være «rent fiolett». På fargesirkelen grenser blåfiolett mot blått (ultramarin), rødfiolett grenser mot purpur (magenta). Umettet (hvitaktig) blåfiolett kalles gjerne lilla (syrin). Umettet rødfiolett nærmer seg rosa (umettet purpur).

Siden Newtons dager er det vanlig å betegne den kortbølgede pol i sollysets fargespektrum – og dermed i regnbuen – som fiolett. Denne fargetonen oppfattes vanligvis som blåfiolett. Rødfiolett er ikke representert i solens fargespektrum og blir i fargemålingen bare spesifisert ved komplementære bølgelengder (se fargemåling).

Navnet fiolett kommer fra italiensk violetta, en forminskelsesform av det latinske blomsternavnet viola (Viola odorata; marsfiol). Denne blåfiolette blomsterfargen hadde i antikken ikke et eget navn. Marsfiolen ble sogar omtalt som «svartere enn bek», men også som «purpur» (porfyreos), som på den tid omfattet et bredt spektrum av fargetoner fra blåfiolett til skarlagen.

Naturlige fiolette fargestoffer er sjeldne. Oldtidens kostbare purpurpigmenter ble produsert i Fønikia på basis av en sjøsnegl. Fargestoffet ultramarin, på basis av lapiz lazuli (lasurstein), er rent blått, men i 1814 oppdaget man at dette stoffet oppstår som biprodukt ved fremstilling av soda og at det ved saltsyrebehandling kunne føres mot blåfiolett. Teknisk manganfiolett (Nurnberger-fiolett) er et blåfiolett lys- og varmebestandig manganfosfat. Krapplakk (et uttrekk av krapp) gir rene, men ikke særlig lysekte, rødfiolette fargetoner. Med stenkulltjærestoffene og utviklingen av moderne organisk kjemi ble flere fiolette pigmenter stilt til rådighet for malerne og malingsindustrien.

Fiolett forener den blå fargens passive og den rødes aktive karakter. Som en innadvendt aktiv farge står fiolett for høytid, alvor og mystikk, som i negativ retning kan slå over i mystifiserende svermeri. Goethe mente at et rødfiolett rom måtte være «uutholdelig», men understreket den forfriskende virkning av små innslag av rødfiolett i klesdrakten.

I det protestantiske og katolske kirkeår er fiolett som botsfarge knyttet til advent og faste. I liturgien benyttes mørkere, så vel som lysere (lilla) nyanser av fiolett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.