Utgravingsområdet i Sepforis
Utgravingsområdet i Sepforis
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Mosaikkgulv i Sepforis
Mosaikkgulv i Sepforis
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sepforis var en oldtidsby i Galilea, i dagens Israel. Den lå på en høyde fem kilometer nord for byen Nasaret, omtrent midt mellom kysten og Genesaretsjøen. Stedet har vært bebodd helt fra tidlig i første årtusen fvt. og frem til vår tid.

Faktaboks

Uttale
sˈepforis
Etymologi
hebraisk Zippori (Tsippori) av Zippor (fugl)
Også kjent som
Sepphoris

Både byen Sepforis og resten av Galilea har gjennom tidene vært underlagt av mange forskjellige herskere og vært påvirket av både israelittisk, assyrisk, gresk, jødisk, romersk, bysantinsk, kristen og muslimsk kultur. Sepforis hadde sin glanstid under romerne i de første århundrene av vår tidsregning, men fortsatte å være et viktig senter også i bysantinsk tid. Byen omtales flere steder i den jødiske historieskriveren Josefus Flavius' tekster, men nevnes ikke i bibeltekstene.

Det israelske landbrukskooperativet, Moshav Zippori, ligger nå rett sør for ruinene og selve utgravningsområdet, som i dag er en nasjonalpark.

Historien

Tidlig tid

Stedet har vært bebodd helt fra den israelittiske kongetiden (cirka 1000–586 fvt.) Selve byen Sepforis skal ha vært befestet allerede på 700-tallet fvt., da den kom under assyrisk overherredømme. Da perserne erobret landet i 539 fvt., ble området en del av det persiske riket. Etter Aleksander den stores erobring av landet i 332 fvt., lå Galilea under de gresk/syriske selvkidene, men hasmoneerne(makkabeerne) frigjorde byen i 104 fvt.

Romersk tid

Grav i katakombe nr. 14 i Beit Shearim

Jehuda ha-Nasis antatte grav.

Grav i katakombe nr. 14 i Beit Shearim
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Den romerske generalen Gnaeus Pompeius erobret landet i år 63 fvt., og noen år senere ble byen erklært som Galileas hovedstad. Da kong Herodes ble innsatt som romersk vasallkonge i Judea i år 37 fvt., møtte han motstand fra byens herskere og måtte kjempe for å underlegge seg byen. Etter Heroes' død, i år 4 fvt., skal byens innbyggere ha gjort opprør mot romerne, noe som førte til at romerne ødela byen. Herodes' sønn, Herodes Antipas, gjenoppbygget Sepforis og kallte den Autocratoris. Byens jødiske innbyggere deltok ikke i den første jødiske krigen mot romerne (66–70 evt.), og byen ble derfor ikke ødelagt.

Etter Bar Kokhva-oppstanden i årene 132 til 135 evt., endret keiser Hadrian byens navn til Diocaesarea til ære for Zevs og Julius Caesar. Den ble etter hvert den største og flotteste byen i Galilea. Jødene var nå fordrevet fra Jerusalem, og Sepforis ble et viktig jødisk lærdomssete der rabbinerne arbeidet med utviklingen av den jødiske religiøse loven og samlingen av lovtekstene i Mishna. Ifølge tradisjonen ble arbeidet ledet av Jehuda ha-Nasi. Under hans ledelse ble også den høyeste domstolen Sanhedrin, etter hvert flyttet fra Beit Shearim til Sepforis. Han døde der, men ble begravet i Beit Shearim.

På 300-tallet utgjorde jødene den største delen av byens befolkning. Etter at Sanhedrin ble flyttet til byen Tiberias fortsatte Sepforis å tjene som studie- og lærdomssenter i flere hundre år. I følge Talmud skal byen i en periode ha hatt atten synagoger.

Bysantinsk tid

Et stort jordskjelv ødela store deler av byen i år 363, men mye ble gjenoppbygget. Byen var et biskopsete i bysantinsk tid. Det er funnet restene etter både bolighus for vanlige folk, kirker og en badeanstalt fra denne tiden. Både hus og offentlige bygninger var utsmykket med vakre mosaikker som viste kjente myter og mytiske figurer. Flere biskoper fra 400-tallet og 500-tallet er kjent ved navn. Byen fortsatte likevel å ha en stor jødisk befolkning, ikke minst fordi heller ikke bysantinerne tillot jøder å bo i Jerusalem.

Muslimsk tid

Etter den arabiske erobringen av Galilea i 636, var området underlagt ulike muslimske herskere helt frem til slutten av første verdenskrig, bortsett fra en kortere periode under korsfarerne på 1100-tallet. Korsfarerne bygget en borg der den gamle byen hadde ligget, og kalte stedet La Sephorie. På stedet oppsto det senere en palestinsk landsby kallt Saffuriya (Suppheriya). Befolkningen forlot sine hjem i forbindelse med opprettelsen av staten Israel i 1948 og den påfølgende krigen.

Arkeologien

Utgravingsområdet i Sepforis
Utgravingsområdet i Sepforis
Av .

Det har vært foretatt omfattende utgravninger i Sepforis helt fra 1931 og frem til i dag. De tidligste bygningsrestene stammer fra 300-tallet fvt., da området var under gresk, hellenistisk styre.

Blant de best bevarte bygningene er et romersk amfiteater. Den romerske byen hadde både bymurer, markeder og akvadukter. Det er funnet et stort antall mosaikker, som blant annet viser bilder av motiver fra gresk og romersk kultur. Ruinene etter korsfarerborgen er også vel bevart. Det er også funnet rester etter en synagoge fra 400-tallet.

Nye utgravninger foretatt i 2016, i det nærliggende landbrukskollektivet Moshav Zippori, har frembrakt hittil ukjente gravinnskrifter fra 300-tallet evt. To av dem er skrevet på arameisk (talespråk i området på denne tiden) og nevner navnet på to rabbinere som lå begravet på gravlunden i byen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg