Tiberias, by i Israel, ved vestbredden av Gennesaretsjøen, ca. 200 muh.; 40 100 innb. (2005). Betydelig turiststed, regionalt handels- og administrasjonssentrum.

Herodes Antipas grunnla byen ca. 20 e.Kr. bl.a. for utnyttelse av de varme kildene på stedet, og oppkalte byen etter keiser Tiberius. Byen har fremdeles rester etter romerske bad. Bybosettingen i området er likevel mye eldre, og antatt etablert alt i gamle Israel (Josva 19:35). Etter oppstanden i Judea 132–135 e.Kr. og utvisningen av jødene fra Jerusalem ble Tiberias senter for jødisk liv og kultur i Israel, og regnes blant de fire byene som blir ansett som hellige innenfor jødisk ortodoksi. Tiberias var på kristne hender og hovedstad i fyrstedømmet Galilea under korstogene 1099–1187, og en kort periode 1240–47. Slagstedet Hattin hvor muslimene i 1187 fikk avgjørende seier over korsfarerne, ligger like nordvest for byen, og har fremdeles ruiner etter korsfarernes forsvarsverker og kirker. Rester av bymur med festningstårn er fra osmansk tid, bygd av lokale vasaller og erobrere i perioder fra 1600- til begynnelsen av 1800-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.