Skottlands flagg og våpen – Store norske leksikon

Skottlands flagg siden middelalderen, med hvitt andreaskors på blå duk.

Ukjent.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Skottlands flagg viser et hvitt andreaskors på blå duk med proporsjonene 3:5. Det er et av Europas eldste og har vært i bruk siden middelalderen. Apostelen Andreas, sankt Peters bror, har siden 700-tallet vært Skottlands skytshelgen. Siden han ble korsfestet på et diagonalt kors, er andreaskorset hans og Skottlands symbol. Blåfargen har variert over tid, men i 2003 vedtok Skottlands parlament å anbefale Pantone 300.

Faktaboks

Også kjent som: The Saltire

Det skotske riksvåpenet er i gull skjold en rød oppreist løve med blå tunge og klør; rundt skjoldet er det en dobbelt rød bord med åtte røde liljer vendt innover.

Flagghistorie

Skottlands kongevåpen, på gull skjold en oppreist rød løve med blå tunge og klør, omgitt av en dobbelt rød bord dekorert med liljer.

Skottlands kongevåpen siden middelalderen

Av Sodacan.

Lisens: CC BY SA 3.0

St. Andreas har vært Skottlands skytshelgen siden før 1100, basert på en legende om at deler av helgenens skjelett havnet i klosteret Kilrymont i Fife. Helgenen skal også ha vist seg for pikternes konge Angus (død 761) før et slag mot sakserne s konge Athelstan, og seierherren Angus grunnla da klosteret som ble oppkalt etter St. Andreas. Dette har gitt navn til byen St. Andrews.

Skotske konger brukte Andreas-legenden fra 1100-tallet som argument for rikets selvstendighet under stadige trusler fra England. Den skotske kirke avviste erkesetet Yorks krav på overhøyhet ved å hevde at Skottland ble kristnet langt tidligere enn England. I 1299 krevde pave Bonifatius 8 at kong Edward 1 måtte avslutte sin krig mot Skottland, som «ble omvendt, og vant den kristne tro, gjennom de ærverdige relikvier etter den velsignede apostel Andreas, med en stor utstråling av den guddommelige kraft.»

Andreaskorset ble brukt på skotske segl fra rundt 1180, ofte sammen med kongens løve-våpen. Fra 1286, i en periode da landet flere ganger ble styrt av formynder-regjeringer, The guardians of Scotland, ble helgenen avbildet på reversen av formyndernes segl, med kongerikets løve på adversen.

I krig brukte skottene tidlig vimpler eller andre felttegn med andreaskorset. Som skotsk orlogsflagg ble det første gang brukt av kong Jakob 4 på det store krigsskipet «Great Michael» i 1507.

Skottlands flagg i union med England

Da Skottland og England ble forent i personalunion i 1603, innførte kong James et unionsflagg sammensatt av de to landenes flagg. Englands røde kors dominerer, men i Skottland ble det brukt en versjon med Skottlands hvite andreaskors øverst.

Skotsk versjon av Union Jack

Av Zachary Harden, Zscout370.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Skottlands store kongevåpen før personalunionen med England ble inngått i 1603.

Skottlands store kongevåpen før 1603

Av Sodacan.

Lisens: CC BY SA 3.0

I 1606 ble kong Jakob 6 av Skottland også konge av England som Jakob 1. De to landene var nå i personalunionen Great Britaine, men fremdeles var North Britaine og South Britaine uavhengige stater. Kongen proklamerte 12. april 1606 at skip fra begge riker skulle føre et unionsflagg i stormasten, men hjemlandets flagg i formasten — georgskorset i England og andreaskorset i Skottland.

Kongens rådgivere var heraldikerne i det engelske College of Arms, og de tegnet et flagg der Englands røde kors lå over Skottlands hvite. Dette ble tatt ille opp i Skottland, og landets Privy Council skrev til kongen og ba ham godkjenne en skotsk versjon med andreaskorset over det røde georgskorset. Dette flagget skal ha vært ført av mange skotske handelsskip gjennom 1600-tallet, og et kobberstikk fra 1693 viser at det da var heist på Edinburghs slott.

I 1706 vedtok Englands parlament og i 1707 Skottlands parlament The Acts of Union, som forente begge land i én stat, Great Britain, fra 1. mai 1707. Den fikk ett samlet parlament i London. Dronning Anna og hennes statsråd besluttet da at unionsflagget, «Union Jack», heretter skulle ha Englands røde kors øverst.

Selv om unionsflagget er nasjonalflagg i hele Storbritannia og Nord-Irland, bruker innbyggerne både i England, Skottland og Wales landenes egne nasjonalflagg i mange sammenhenger, særlig ved idrettsstevner der landene opptrer selvstendig. Økende skotsk nasjonalfølelse førte i 1934 til dannelsen av Scottish National Party i 1934, med løsrivelse fra Storbritannia som formål. Partiet oppnådde i 1999 å få nasjonalt hjemmestyre med eget parlament, men dermed mindre innflytelse i statens felles parlament. I 2011 fikk partiet flertall og dannet regjering i Skottland. Ved folkeavstemningen i 2014 stemte et flertall av skottene mot løsrivelse, men i befolkningen er det stadig stor oppslutning om å gjøre landet uavhengig.

I Skottland brukes nasjonalflagget i større grad enn i nabolandene. Skottlands regjering har bestemt at alle offentlige bygninger om mulig skal flagge med «the Saltire», eventuelt sammen med «the Union Flag». Det brukes stadig oftere av private.

Kongeflagget

Skottlands store riksvåpen brukt av kong Jakob 6. etter at personalunionen med England ble inngått i 1603.

Skottlands store riksvåpen fra 1603 til 1649

Av Sodacan.

Lisens: CC BY SA 3.0

Skottlands kongeflagg før unionen med England i 1603 var et våpenbanner med riksvåpenets røde løve i liljeprydet rød bord på gul duk. Monarken fører nå et kongeflagg med unionsvåpenet, i Skottland med den skotske versjonen, der landets løve-våpen opptar 1. og 4. felt, ellers med Englands våpen i disse feltene.

Skottlands våpen

Det skotske kongevåpen ble innført av Vilhelm Løve (William the Lion), konge fra 1165 til 1214. Det viser på gull skjold en oppreist rød løve med blå tunge og klør, omgitt av en dobbelt rød bord dekorert med liljer.

Det store riksvåpenet brukt før 1603 viser over skjoldet en gull hjelm med gull hjelmklede, på denne Skottlands krone, og på denne en forovervendt rød løve med gullkrone, som i klørne holder sverd og septer. Over løven et bånd med mottoet «In Defens». Skjoldet er omgitt av halskjedet til Tistelordenen. Skjoldholderne er to kronede og lenkede enhjørninger som bærer kongens våpenbanner og Skottlands blå flagg med andreaskors. Alt dette på et grønt underlag strødd med tistler, Skottlands nasjonalblomst. I senere versjoner spenner et blått bånd tvers over underlaget, med tistelordenens motto: «Nemo me impune lacessit» (Ingen utfordrer meg ustraffet).

Siden unionen med England og Irland ble inngått i 1603, har Skottlands store riksvåpen et kvadrert skjold med Skottlands våpen i 1. og 4. felt, Englands i 2. felt og Irlands i 3. felt. Skjoldholderne er Skottlands enhjørning med landets flagg, og Englands løve med landets flagg. Dette brukes av monarken under opphold i Skottland og av den britiske statsforvaltningen i Skottland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Flagg og våpen

Lars Roede

Dr. ing.