Skrivesaker med enhjørning
Enhjørning har blitt et populært motiv på leker, klær og andre produkter til barn.
Skrivesaker med enhjørning
Av /Shutterstock.
La Licorne (1885)
Ettersom troen på at enhjørningen fantes døde ut, begynte vesenet å gjenoppstå i kunsten og litteraturen. Den franske symbolisten Gustave Moreau malte flere bilder av sensuelle kvinnefigurer og enhjørninger. Maleriet La Licorne (Enhjørningen) av Moreau fra 1885.
La Licorne (1885)
Av .

Enhjørning er et fabeldyr som ser ut som en hest med et langt, spisst horn i pannen. Skapningen har blitt kjent gjennom skildringer gjort av tidligere tiders leger, forfattere av religiøs litteratur, i reiselitteratur og av kunstnere. Det finnes ikke mange beskrivelser av enhjørninger i mytologi eller i folkeeventyrene.

Faktaboks

Også kjent som

enhorning

Tidligere trodde man at enhjørninger virkelig fantes. På 1700- og 1800 tallet dukket enhjørninger opp i reiseskildringer fra kolonister og andre omreisende. Flere ville bevise at dyret virkelig fantes. Den siste seriøse enhjørningjakten fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Kolonisten Harry Johnston ville undersøke rykter om at dyret fantes i Ituriregnskogen i Sentral-Afrika. Han fant ut at enhjørningen hadde blitt forvekslet med okapien.

Ettersom troen på at enhjørningen fantes døde ut, begynte vesenet å gjenoppstå i kunsten og litteraturen. Også som motiv på leker og klær til barn har enhjørninger blitt populære. T-skjorter, matbokser, utkledningstøy, kosebamser og andre produkter med enhjørningstrykk eller enhjørningsform har blitt populære blant de yngste. Produktene kobler gjerne enhjørningen med regnbuer. Dette har bidratt til at enhjørningen også har blitt et symbol for skeive. Enhjørninger har dukket opp i pride-parader og på t-skjorter med skeive slagord.

Narhvaltann
Støttann fra en narhvalhann. Funn av slike bygget opp under mytene om at det fantes enhjørninger, hester med horn i pannen.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Bakgrunn

Okapi

Den siste seriøse enhjørningsjakten fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Kolonisten Harry Johnston ville undersøke rykter om at dyret fantes i Ituriregnskogen i Sentral-Afrika. Han fant ut at enhjørningen hadde blitt forvekslet med okapien, et klovdyr i sjiraffamilien. Okapi-hanner har to horn i pannen.

Okapi
Av /Getty.

De første skriftlige fremstillingene av enhjørninger kom fra de greske naturforskerne i antikken. De mente at dyret var ekte og kategoriserte det sammen med andre dyrearter. Legen Ktesias, som levde på 400-tallet fvt. skrev at dyret fantes i India og at enhjørningen var alt for rask og vill til å kunne bli fanget levende. Han skrev videre at enhjørningen vil dø for å beskytte barna sine. Ktesias skrev også at det å drikke fra et beger laget av enhjørningshorn motvirker epilepsi og forgiftning.

I bibelske tekster

Re'em er et sterkt dyr som blir nevnt ni ganger i den hebraiske bibelen. I noen oversettelser fra hebraisk blir re’em oversatt til okse, neshorn eller bøffel. I King James’ Version fra 1611 blir re’em beskrevet som enhjørning.

Middelalderen

La Chasse à la licorne
Bildeveven La Chasse à la licorne («Enhjørningen hviler i hagen») fra 1495–1505.
Av /Metropolitan Museum of Art.
Enhjørningen forsvarer seg

La Chasse à la licorne

Jomfru med enhjørning
Bildeteppet Jomfru med enhjørning
Jomfru med enhjørning
Av /Musée de Cluny.

I middelalderen ble enhjørningen forbundet med jomfrudom. Det sies at det ellers ustyrlige dyret mister sin villskap når det kommer nær en ung jente som er jomfru. Da rusler enhjørningen stille bort til jenta og legger hodet sitt på fanget hennes. Enhjørningen selv ble et symbol på Jesus. Pave Gregor den store tolket jomfruens evne til å fange enhjørningen som en allegori på inkarnasjonen, at Jesus blir unfanget av en jomfru og blir til et menneske.

Forfatteren og komponisten Hildegard von Bingen skrev at leveren fra enhjørninger skulle hjelpe mot spedalskhet og at belter eller sko laget av skinnet fra enhjørning skulle motvirke pest.

Kunst og litteratur

I kunsten har enhjørningen blitt skildret på bildevever og malerier og er mye brukt som et heraldisk symbol. Enhjørningen blir ofte fremstilt sammen med en ung jente. En storslått billedvev fra rundt 1500, La Chasse à la licorne, Enhjørningjakten, viser forskjellige versjoner av hva enhjørningen kunne bli forbundet med. Et bilde viser at enhjørningen renser vann fra en kilde med hornet sitt. Et annet bilde i samme serie viser at jegere og jakthunder fanger enhjørningen. Scenen blir ofte tolket som en allegori over Jesus når han blir tatt til fange. I billedveven ser vi også at enhjørningen sitter inngjerdet, bundet fast til et granatepletre. Dette blir gjerne tolket som at enhjørningen, som Jesus, gjenoppstår. Bildet blir også tolket som en allegori på ekteskapet eller en elsker som er bundet av sin partner.

Den franske symbolisten Gustave Moreau malte flere bilder av sensuelle kvinnefigurer og enhjørninger. Et annet eksempel er Peter S. Beagles bok The Last Unicorn fra 1968 der en ensom enhjørning reiser ut i verden for å finne ut om det finnes flere som henne. Enhjørninger opptrer også mye i fantasy, blant annet i bøker av J. K. Rowling, Tanith Lee og Neil Gaiman. Fra 2010 og 2020-tallet har enhjørninger også blitt et vanligere motiv i digital kunst, dataspill og manga.

I heraldikk

Det heraldiske våpen til Maria Stuart

Enhjørningen er Skottlands nasjonaldyr. Enhjørningen ble først tatt i brukt på Skottlands våpenskjold på midten av 1500-tallet.

Enhjørning er mye brukt som heraldisk symbol, blant annet er en enhjørning Skottlands nasjonaldyr. Enhjørningen ble først tatt i brukt på Skottlands våpenskjold på midten av 1500-tallet. Jakob 1. av England erstattet en av enhjørningene med Englands nasjonaldyr, løven. Statuer av enhjørninger finnes flere steder i Skotland. Mange dører, porter og møbler er dekorert med enhjørninger.

Medisin

The Arms of the Society of Apothecaries of London

Siden enhjørningshornet hadde ord på seg for å helbrede, ble enhjørningen et etablert emblem for mange europeiske farmasøyter. Dette våpenskjoldet er fra the Arms of the Society of Apothecaries of London.

Av /Wellcome Images.
Lisens: CC BY 4.0

Fra rundt 1500 til 1700 var det vitenskapelig interesse for enhjørningens medisinske potensial. I denne perioden ble det gjort mer enn 20 medisinske studier av enhjørningen. Å drikke fra et beger laget av enhjørningshorn ble den gang brukt som kur mot sykdom, sår, brannsår og giftskader. Leger brukte også antatt enhjørningshorn i pulverform som medisin.

Rundt 1630 undersøkte forskeren Ole Worm objekter som angivelig var laget av enhjørningshorn. Han kom frem til at hornene kom fra støttennene til narhvalen. Undersøkelsen ble fanget opp av andre vitenskapsmenn og troen på enhjørningens legende kraft ble svakere i de medisinske miljøene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Herman, Eleanor (2018). The Royal Art of Poison: Filthy Palaces, Fatal Cosmetics, Deadly Medicine, and Murder Most Foul, Macmillan
  • Lavers, Chris (2009). The Natural History of Unicorns HarperCollins e-books
  • Nichols, Andrew (2013). Ctesias: On India, Bloomsbury Academic
  • Wood, Juliette (2018). Fantastic Creatures in Mythology and Folklore: From Medieval Times to the Present Day, Bloomsbury Academic

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg