Scheel-utvalget

Årsaken til at utvalget ble nedsatt, var den internasjonale skattekonkurransen knyttet til skatt på bedrifters overskudd. I mange land er skattesatsen lavere enn den norske på 27 prosent. I vår nordiske naboland er skattesatsen på bedriftsoverskudd 20-22 prosent.

Forskjeller i denne selskapsskatten kan gi tilpasninger på tvers av landegrenser. Det betyr at selskaper som opptrer i flere land, kan internprise kostnader og inntekter, herunder gjeldskostnader, for å redusere skatten.

Det kan føre til at fradragsberettigete kostnader blir høye i land med høye selskapsskatter, og at overskudd skyves mot land med lave skattesatser. Videre kan forskjeller i selskapsskatt mellom land bidra til at plasseringen av investeringer blir påvirket.

Scheel-utvalget foreslo at selskapsskatten burde reduseres fra 27 til 20 prosent av bedriftsoverskuddet. Reduksjonen i statlige inntekter er beregnet til vel 13 milliarder kroner.

Scheel-utvalget foreslår også at skatt på alminnelig inntekt i personbeskatningen skal reduseres til 20 prosent, fra dagens 27 prosent.

Årsaken til den foreslåtte reduksjonen er at hvis det er høyere skatt på alminnelig inntekt i personbeskatningen (27 prosent) enn på selskapsoverskudd, kan det oppstå skattemotiverte tilpasninger. Det kan være negativt av flere grunner:

Det kan gjøre at ressurser blir plassert steder der de kaster mindre av seg, det vil redusere skatteinntektene, noe som igjen må kompenseres for med andre skatter som kan virke negativt på verdiskapingen.

En reduksjon i skatt på alminnelig inntekt gir et offentlig skattetap på godt over 70 milliarder kroner, et tap som ifølge utvalgets mandat må dekkes inn av andre skatter og avgifter.

Utvalget så på to alternativer for offentlige inntekter: Uendrede inntekter og 15 milliarder lavere totale inntekter.

Utvalget benyttet anledningen til å se mange skatter og avgifter under ett. Det gjorde det mulig å ta hensyn til at alle skatter og avgifter kan ha negative konsekvenser for samfunnet, enten fordi verdiskapingen blir rammet eller på grunn av virkningene på fordelingen av de økonomiske godene.

Scheel-utvalget la vekt på at skattegrunnlagene skal være brede, satsene lave og bunnfradragene høye. Dessuten er det lagt vekt på at marginale skatter og verdsettelse knyttet til ulike formuesplasseringer og inntekter, bør være likest mulig. Grunnen til det er at en vil hindre rent skattemotiverte tilpasninger.

For å hindre for stor avstand mellom marginalskatt på lønnsinntekt og aksjeutbytte foreslo utvalget en marginal skatt på aksjeutbytte (eller eierskatt) på 41 prosent. Utbytte og lønnsinntekt vil da få lik toppskatt.

Lavere selskapsskatt ble prioritert fremfor lavere formuesskatt. Utvalget skriver at formuesskatten er et viktig fordelingsinstrument i fravær av arveavgift, og med lavere skatt på kapitalinntekter.

I kommentarer til Scheel-utvalget er det blitt hevdet at kombinasjonen av økt eierskatt og formuesskatt på nivå med hva vi hadde inntil utgangen av 2013, vil gjøre at norske eiere vil investere mindre i Norge, eventuelt flytte til andre land. Dette er imidlertid ikke opplagt.

For det første blir selskapsskatten redusert. Det er godt nytt for norske investorer, men også for mulige utenlandske investorer. At reduksjonen i selskapsskatten kan få utlendinger til å investere i Norge, er en konsekvens av den skattekonkurransen Norge tar del i. Slike investeringer kan bidra til økt verdiskaping i Norge.

Riktignok kan det være at mange investorer foretrekker å investere i eget land, men den økte globaliseringen og den frie flyten av varer, tjenester, arbeid og kapital i Europa, gjør at en såkalt ”home bias”, er av mindre betydning enn før.

For det andre foreslår utvalget å beholde skjermingsfradraget. Dette fradraget er en viss prosentandel av utbytte på aksjer som hvert år kan mottas skattefritt.

Hvis utbyttet er større enn skjermingsfradraget, vil beløpet i dag beskattes med 27 prosent. Hvis derimot utbytte er mindre enn skjermingsfradraget, vil dette være ubenyttet skjermingsfradrag som kan overføres og benyttes året etter. Skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av en fastsatt, og lav, skjermingsrente hvert år.

For det tredje er det en rekke forhold utover eierskatt og formuesskatt som påvirker investeringene i Norge:

• Valutakursen, som når den svekkes for eksempel på grunn av oljeprisfall, gir stimulanser til konkurranseutsatt virksomhet utenom i olje og gass.
• Lønnskostnader, som hvis de stiger svakere enn de har gjort før som følge av lavere aktiviteter knyttet til olje og gass, gjør investeringer mer lukrative.
• Renter: Lavere renter, jo mer investeringer.
• Kvaliteten på arbeidskraften er en annen faktor, samt en rekke andre forhold i økonomien.

For det fjerde kan en politikk med høyere eierskatt og bibehold av formuesskatten, bidra til mer økonomisk likhet i landet. Mer likhet kan skape mer lagfølelse i landet og bidra til færre lønnskamper, streiker og produksjonstap.

For det femte viser så vel norske (Jarle Møen ved NHH) som utenlandske studier (Åsa Hansson ved Institutet för Näringslivsforskning) at formuesskatt har en svak og begrenset virkning på realinvesteringer.

Utvalget kom med et forslag som økonomer i flere tiår har argumentert for: økt beskatning av bolig, primær så vel som sekundær, og annen fast eiendom. Forslaget er en del av en ny formuesskatt.

Det ble foreslått at 80 prosent av boligens antatte markedsverdi skal inngå i formuesberegningene, opp fra dagens 25-30 prosent. Samtidig skal kun 80 prosent av gjelden din trekkes fra i de samme beregningene. I dag kan du trekke fra hele gjelden. Forslaget gjør at ulike formuesobjekter verdsettes og skattes likt.

Det foreslås en formuesskatt på én prosent som inntreffer ved 2,23 millioner per person, i stedet for ved én million som i dag. Dette høyere bunnfradraget, sammen med boliggjeld, gjør at mange med rimelige og belånte boliger får en lav formuesskatt.

Et ektepar i Oslo med en leilighet verdsatt til 10 millioner kroner og ingen annen formue, med 4 millioner kroner i gjeld, vil betale 3000 kroner i årlig formuesskatt. En enslig person med toppleilighet på Oslos vestkant verdsatt til 40 millioner kroner og med gjeld på 10 millioner kroner må betale 217 000 kroner i skatt.

Scheel-utvalgets forslag til formuesskatt og med en likeartet verdsetting av alle formuesobjekter, inklusive boliger og andre eiendommer, kan gjøre at det vil bli mindre investert i boliger og annen fast eiendom, inklusive fritidshus.

Mer ressurser kan da bli stilt til disposisjon for investeringer i produktive virksomheter. Verdiskapingen i Norge kan dermed øke. Økt skatt på boliger kan dessuten føre til prisfall på boliger, noe som vil gjøre det lettere for unge som vil inn på boligmarkedet.

I beskatningen av personinntekter ble det foreslått flere endringer som kan ha gode virkninger både på verdiskapingen i norsk økonomi og fordeling av inntekt.

• Skatteklasse 2 foreslås fjernet
• Inntekter fra utleie av egen bolig skattlegges med 20 prosent, men utgifter knyttet til utleie kan trekkes fra
• Pendlerfradrag, foreldrefradrag og fagforeningsfradrag fjernes
• Det innføres en ny progressiv inntektskatt

Fjerning av fradrag sørger for en større skattebase og gir rom for lavere skattesatser.

For lave og middels personinntekter foreslås det reduksjoner eller null endringer i skatten, mens det for inntekter over 2 millioner kan bli til dels store skatteøkninger.

Et annet forslag for å bidra til dekning av skattetapet i personskatten og selskapsskatten, er merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og avgift på margininntekter i finanssektoren. Utvalget foreslår dessuten at dagens nullsats og laveste sats i merverdiavgiften heves til 15 prosent.

• Hans Henrik Scheel
• Skattereformene i 1987 og 1992

• NOU 2014: 13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi
• Mandat til Scheel-utvalget
• Tilleggsmandat til Scheel-utvalget