arveavgift

Artikkelstart

Arveavgift er en skattarv, altså overføring av formue fra en arvelater til arvingene. Det kan også kreves arveavgift av forskudd på arv og gaver til arvinger eller deres nærstående mens arvelater fortsatt lever. Det er mottakeren av gaven eller arven som betaler avgiften. Norge har tidligere hatt arveavgift, men denne ble avskaffet 1. januar 2014.

Et alternativ som minner mye om arveavgift, er boavgift som betales av formuen i boet etter en avdød person, det vil si før verdiene utloddes til arvingene. Arve- eller boavgifter er veldig vanlig i vestlige land.

Arveavgift i Norge

Generelt

Den tidligere arveavgiften som ble opphevet i 2014, rettet seg mot arvemidler som tilfalt arvinger eller legatarer, og gaver til giverens eller hens ektefelles nærmeste arvinger, fosterbarn, noen som er oppført i giverens testament, visse andre pårørende samt selskaper, stiftelser og annet hvor noen av disse har en fremtredende interesse. Arveavgiften skulle også betales av gaver som ikke var fullbyrdet senest seks måneder før giverens død.

Arveavgiften ble fastsatt av Stortinget med virkning for budsjetterminen, men det årlige avgiftsvedtaket henviste til og må sees på bakgrunn av lov av 19. juni 1964 om avgift på arv og visse gaver.

Loven inneholdt i § 1 regler om den stedlige og personlige tilknytning for avgiftsplikten. Det ble skjelnet mellom midler som besto av fast gods med tilbehør eller som var knyttet til ervervsvirksomhet med fast driftssted i riket, og andre midler. Fast gods i Norge og ervervskapital som foran nevnt, var undergitt avgiftsplikt uten hensyn til arvelaterens eller giverens nasjonalitet eller bosted. Fast gods og ervervskapital i utlandet var fritatt for arveavgift hvis det ble godtgjort at arveavgift eller tilsvarende avgift ble svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befant seg. Av andre midler ble gjenstand for arveavgift når arvelateren ved sin død, eller giveren da gaven ble ytet, var bosatt i riket eller var norsk statsborger.

Beregningsgrunnlaget

Arveavgift ble beregnet av arvens eller gavens nettobeløp. Til fradrag kom gjeld, begravelsesomkostninger, utgiftene ved offentlig skifte osv. Plikten til å betale arveavgift oppsto ved arv som hovedregel ved dødsfallet, men arveavgift forfalt i alminnelighet til betaling først 1 år senere. Når booppgjøret foregikk ved skifteretten (offentlig skifte), forfalt avgiften til betaling ved boets slutning. Skiftedommeren skulle holde arveavgift tilbake av boets midler og var ansvarlig for at den ble betalt. For gaver var fristen i alminnelighet 3 måneder. Arvinger som skiftet privat, skulle innen en frist av 6 måneder fra dødsfallet inngi arveanmeldelse til skattefogden. Melding om avgiftspliktig gave skulle gis innen en måned etter at midlene var ytet.

Satsene for arveavgift

Satsene for arveavgift var progressive og varierte under hensyn til slektskapsforholdet til arvelater (giver). I 2013 var beløp under 470 000 kroner avgiftsfrie. Ellers var avgiften av midler som tilfalt arvelaterens (giverens) barn, fosterbarn, (herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren), samt foreldre, 6 prosent av beløp mellom 470 000 kroner og 800 000 kroner, og over dette 10 prosent. Av midler som tilfaller øvrige arvinger, svares henholdsvis 8 og 15 prosent av forannevnte beløp. De første 470 000 kroner var også her avgiftsfrie. Ektefeller og samboere som enten har felles barn eller som har vært gift, betaler ikke arveavgift.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg