Arveavgift er opphevet med virkning for gaver som ytes 1. jan 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. jan 2014 eller senere.

Arveavgift var skatt til staten av arvemidler som tilfalt arvinger eller legatarer, og av gaver til giverens eller hans ektefelles nærmeste arvinger, fosterbarn, noen som er betenkt i giverens testament, visse andre pårørende samt selskaper, stiftelser m.m. hvor noen av disse har en fremtredende interesse. 

Arveavgift skulle videre svares av gaver som ikke var fullbyrdet senest seks måneder før giverens død. Arveavgift ble fastsatt av Stortinget med virkning for budsjett-terminen, men det årlige avgiftsvedtak henviste til og må sees på bakgrunn av lov av 19. juni 1964 om avgift på arv og visse gaver. Loven inneholdt i § 1 regler om den stedlige og personlige tilknytning for avgiftsplikten. Det ble skjelnet mellom midler som besto av fast gods med tilbehør eller som var knyttet til ervervsvirksomhet med fast driftssted i riket, og andre midler. Fast gods i Norge og ervervskapital som foran nevnt, var undergitt avgiftsplikt uten hensyn til arvelaterens eller giverens nasjonalitet eller bopelsforhold. Fast gods og ervervskapital i utlandet var fritatt for arveavgift hvis det ble godtgjort at arveavgift eller tilsvarende avgift ble svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befant seg. Av andre midler ble arveavgift å svare når arvelateren ved sin død, eller giveren da gaven ble ytet, var bosatt i riket eller var norsk statsborger.

Arveavgift ble beregnet av arvens eller gavens nettobeløp. Til fradrag kom gjeld, begravelsesomkostninger, utgiftene ved offentlig skifte osv. Plikten til å betale arveavgift oppsto ved arv som hovedregel ved dødsfallet, men arveavgift forfalt i alminnelighet til betaling først 1 år senere. Når booppgjøret foregikk ved skifteretten (offentlig skifte), forfalt avgiften til betaling ved boets slutning. Skiftedommeren skulle holde arveavgift tilbake av boets midler og var ansvarlig for at den ble betalt. For gaver var fristen i alminnelighet 3 måneder. Arvinger som skiftet privat, skulle innen en frist av 6 måneder fra dødsfallet inngi arveanmeldelse til skattefogden. Melding om avgiftspliktig gave skulle gis innen en måned etter at midlene var ytet.

Satsene for arveavgift var progressive og varierer under hensyn til slektskapsforholdet til arvelater (giver). Per 2013 var beløp under 470 000 kr avgiftsfrie. Ellers var avgiften av midler som tilfalt arvelaterens (giverens) barn, fosterbarn, (herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren), samt foreldre, 6 % av beløp mellom 470 000 kr og 800 000 kr, og over dette 10 %. Av midler som tilfaller øvrige arvinger, svares henholdsvis 8 % og 15 % av forannevnte beløp. De første 470 000 kr er også her avgiftsfrie. Ektefeller og samboere som enten har felles barn eller som har vært gift, betaler ikke arveavgift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.