Gode, betegnelse som brukes om en vare eller tjeneste som brukes for å tilfredsstille et behov. Goder øker en forbrukers nytte.

Goder kan deles inn i ulike typer basert på eksklusivitet og rivalisering, respons på prisendringer, respons på inntektsendringer og respons på endringer i prisen på andre varer.

Et grunnleggende skille mellom goder er om de er rivaliserende, det vil si at de bare kan konsumeres av en person, eller om flere personer kan konsumere det samme godet samtidig. Eksempelvis vil matvarer være et rivaliserende gode - kun ett menneske kan spise den samme maten samtidig. En park vil være et eksempel på et ikke-rivaliserende gode: Flere forbrukere kan benytte parken samtidig uten at den enkeltes nytte av den blir mindre.

Vi skiller også mellom eksklusive goder, der det er mulig å utelukke noen konsumenter fra å benytte godet, og ikke-eksklusive goder der dette er umulig. Et ikke-eksklusivt gode kan være for eksempel ren luft - det er ikke mulig å hindre noen konsumenter å benytte seg av dette. På den annen side er det mulig å hindre konsumenter tilgang til for eksempel en privat park, og dette vil være et eksempel på et eksklusivt gode.

Disse skillene gir oss fire typer goder:

  1. Private goder er rivaliserende og eksklusive. Eksempel: Matvarer.
  2. Klubbgoder/Naturlig monopol er ikke-rivaliserende og eksklusive. Eksempel: Flyplasser, private parker.
  3. Felles ressurser er rivaliserende og ikke-eksklusive. Eksempel: Fiskebestander.
  4. Kollektive goder er ikke-rivaliserende og ikke-eksklusive. Eksempel: Militæret, veier, ren luft.

Goder kan inndeles etter hvordan konsumentene responderer på prisendringer, etter priselastisitet.

Et normalt gode er et gode som har negativ priselastisitet. Det betyr at etterspørselen etter godet synker når prisen stiger. De aller fleste goder er normale goder.

Et Giffen-gode er et gode som har positiv priselastisitet - det vil si at etterspørselen etter godet stiger når prisen stiger. Dersom prisen på poteter stiger, må fattige forbrukere, som allerede spiser mye poteter, betale mer for potetene sine. Da blir de i praksis fattigere, og det kan tenkes at de ikke lenger har råd til å spise mer eksklusive matvarer som kjøtt, og derfor øker sitt konsum av poteter i stedet.

Dette skyldes at inntektseffekten dominerer substitusjonseffekten: Konsumenten blir i praksis fattigere fordi han tidligere konsumerte mye poteter, og nå må betale mer for dette. Det er omdiskutert hvorvidt slike goder eksisterer i virkeligheten.

Vi kan skille mellom goder avhengig av hvordan etterspørselen reagerer på endret inntekt.

Goder som har positiv inntektselastisitet, det vil si at etterspørselen øker når inntekten øker, er normale goder.

Goder som har negativ inntektselastisitet kalles mindreverdige goder. Dette kan være for eksempel boliger av lav kvalitet: Når inntekten stiger, ønsker konsumentene å bo i finere boliger, og etterspørselen etter lavkvalitets boliger synker.

Vi kan skille mellom goder avhengig av hvordan nytten avhenger av konsumet av andre goder.

Goder som en har større nytte av dersom man også har et høyt forbruk av et annet gode, kalles komplementariteter. Et ekstremt eksempel kan være høyre- og venstresko: En høyresko gjør ingen nytte for seg uten en venstresko. Krysspriselastisiteten for komplementære goder vil derfor være negativ: Hvis prisen på venstresko stiger, vil etterspørselen etter høyresko synke fordi etterspørselen etter venstresko synker og høyresko dermed gir konsumenten mindre nytte.

Goder som relativt enkelt kan erstatte hverandre kalles for substitutter. Dette er varer som oppfyller det samme eller lignende behov for konsumentene, og som lett kan erstatte hverandre. Eksempelvis kan nøtter og potetgull være substitutter - de oppfyller i stor grad det samme behovet.

Substitutter har positiv krysspriselastisitet: Hvis prisen på nøtter stiger, stiger etterspørselen etter potetgull fordi konsumentene bytter ut noe av konsumet av nøtter med potetgull, som nå har blitt relativt billigere.

Oppsummert kan goder deles i ulike grupper avhengig av om de har positiv eller negativ priselastisitet, inntektselastisitet eller krysspriselastisitet:

  • Normale goder har positiv pris- og negativ inntektselastisitet
  • Giffen-goder har positiv priselastisitet
  • Mindreverdige goder har negativ inntektselastisitet
  • Komplementære goder har negativ krysspriselastisitet
  • Substituttgoder har positiv krysspriselasisitet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.