gode

Et grunnleggende skille mellom goder er om de er rivaliserende, det vil si at de bare kan konsumeres av én person, eller om flere personer kan konsumere det samme godet samtidig. Matvarer er et eksempel på et rivaliserende gode, siden bare ett menneske kan spise den samme maten. En park er derimot et eksempel på et ikke-rivaliserende gode, siden flere personer kan benytte parken samtidig uten at den enkeltes nytte av den blir mindre.

Det skilles også mellom eksklusive goder, der det er mulig å utelukke noen konsumenter fra å benytte godet, og ikke-eksklusive goder, der dette er umulig. Et eksempel på et ikke-eksklusivt gode er ren luft – det er ikke mulig å hindre noen konsumenter i å benytte seg av dette. Det er derimot mulig å hindre konsumenter tilgang til for eksempel en privat park, så dette er et eksempel på et eksklusivt gode.

Disse skillene gir oss fire typer goder:

1. Private goder er rivaliserende og eksklusive. Eksempel: matvarer.
2. Klubbgoder/Naturlig monopol er ikke-rivaliserende og eksklusive. Eksempel: flyplasser, private parker.
3. Felles ressurser er rivaliserende og ikke-eksklusive. Eksempel: fiskebestander.
4. Kollektive goder er ikke-rivaliserende og ikke-eksklusive. Eksempel: militæret, veier, ren luft.

Goder kan inndeles etter hvordan konsumentene responderer på prisendringer, etter priselastisitet.

Et normalt gode er et gode som har negativ priselastisitet. Det betyr at etterspørselen etter godet synker når prisen stiger. De aller fleste goder er normale goder.

Et Giffen-gode er et gode som har positiv priselastisitet, det vil si at etterspørselen etter godet stiger når prisen stiger. Eksempel: Dersom prisen på poteter stiger, må fattige forbrukere, som allerede spiser mye poteter, betale mer for potetene sine. Da blir de i praksis fattigere, og det kan tenkes at de ikke lenger har råd til å spise mer eksklusive matvarer som kjøtt, og derfor øker sitt konsum av poteter i stedet.

Dette skyldes at inntektseffekten dominerer substitusjonseffekten: Konsumenten blir i praksis fattigere fordi han eller hun tidligere konsumerte mye poteter, og nå må betale mer for dette. Det er omdiskutert hvorvidt slike goder eksisterer i virkeligheten.

Goder kan også defineres ut fra hvordan etterspørselen reagerer på endret inntekt.

Goder som har positiv inntektselastisitet, det vil si at etterspørselen øker når inntekten øker, er normale goder.

Goder som har negativ inntektselastisitet, kalles mindreverdige goder. Dette kan være for eksempel boliger av lav kvalitet: Når inntekten stiger, ønsker konsumentene å bo i finere boliger, og etterspørselen etter lavkvalitetsboliger synker.

Man kan også skille mellom goder avhengig av hvordan nytten avhenger av konsumet av andre goder.

Goder som man har større nytte av dersom man også har et høyt forbruk av et annet gode, kalles komplementariteter. Et ekstremt eksempel kan være høyresko og venstresko: En høyresko gjør ingen nytte for seg uten en venstresko. Krysspriselastisiteten for komplementære goder vil derfor være negativ: Hvis prisen på venstresko stiger, vil etterspørselen etter høyresko synke, fordi etterspørselen etter venstresko synker, og høyresko dermed gir konsumenten mindre nytte.

Goder som relativt enkelt kan erstatte hverandre, kalles for substitutter. Dette er varer som oppfyller det samme eller lignende behov for konsumentene, og som lett kan erstatte hverandre. Eksempelvis kan nøtter og potetgull være substitutter – de oppfyller i mange tilfeller det samme behovet.

Substitutter har positiv krysspriselastisitet: Hvis prisen på nøtter stiger, stiger etterspørselen etter potetgull, fordi konsumentene bytter ut noe av konsumet av nøtter med potetgull, som nå har blitt relativt billigere.

Oppsummert kan goder deles i ulike grupper avhengig av om de har positiv eller negativ priselastisitet, inntektselastisitet eller krysspriselastisitet:

• Normale goder har negativ priselastisitet og positiv inntektselastisitet
• Giffen-goder har positiv priselastisitet
• Mindreverdige goder har negativ inntektselastisitet
• Komplementære goder har negativ krysspriselastisitet
• Substituttgoder har positiv krysspriselasisitet

• mikroøkonomi
• samfunnsøkonomi
• elastisitet (økonomi)