fast eiendom

Grensene for grunnstykker kan enten være kunstige eller naturlige. Kunstige grenser kan være fastsatt i hjemmelsdokumenter, skylddelinger og lignende eller følge av bruk i hevdstid.

I lov om vassdragene av 15. mars 1940 er det regler om grenser for fast eiendom i vassdrag. Når en elv eller bekk danner skillet mellom fast eiendom, skal grensen gå etter djupålen, det vil si den dypeste rennen, dersom ikke annet følger av særlig hjemmel. Der hvor fast eiendom som ligger på hver sin side av en innsjø, støter til hverandre under vannet, skal grensen, dersom ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landsiden som det nærmest er en fortsettelse av. Enkelte innsjøer, for eksempel Mjøsa og Randsfjorden, er så store at de ikke i sin helhet er undergitt privat eiendomsrett. Det kan ikke oppstilles alminnelige regler for hvor langt de tilstøtende grunneieres eiendomsrett strekker seg i slike vann.

Mellom fast eiendom på samme side av et vassdrag skal grensen, når det ikke er hjemmel for noe annet, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den stranden som det ved lav vannstand ligger nærmest. Grensen for fast eiendom mot hav eller fjord regnes å gå ved marbakken eller molbakken, det vil si brådypet utenfor land. Er det langgrunt, antas det i alminnelighet at eiendomsretten til sjøgrunnen går til en dybde av 2 m ved middels lav vannstand.

• gårdsnummer
• bruksnummer
• eiendomsrett
• tomtefeste
• tinglysing

• Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016
• Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg., 2004, 202-13