Rwandas utenrikspolitikk

Under tysk og senere belgisk herredømme fra 1890 frem til selvstendigheten i 1962 måtte Rwanda avstå det meste av sin utenrikspolitiske suverenitet. Etter uavhengigheten var landet preget av intern uro, borgerkrig og etniske konflikter mellom hutuer og tutsier. Landet opprettholdt imidlertid nære forbindelser med Belgia og nabolandene Burundi, Uganda, Kongo og Tanzania. Etter huturevolusjonen i 1959 flyktet hundretusenvis av tutsier til nabolandene, der mange av dem samlet seg i Uganda og dannet motstandsorganisasjonen Rwandas patriotiske front (Front patriotique rwandais (FPR)).

Etter folkemordet ble Rwanda gjenstand for stor internasjonal oppmerksomhet. Mens FN og verdenssamfunnet har fått massiv kritikk for ikke å gripe inn under folkemordet, var mer enn 200 internasjonale organisasjoner involvert i humanitære operasjoner i landet etter krigen. Mange fremstående medlemmer av den hutudominerte regjeringen flyktet til nabolandet Kongo. Flyktningestrømmen bidro til en konflikt mellom hutuer og tutsier i nabolandet, og var en av de foranliggende årsakene til den første Kongo-krigen i 1996. Forholdet til nabolandet Kenya ble også anstrengt etter folkemordet, blant annet fordi flere hutuer som var mistenkt for å ha deltatt i folkemordet fikk opphold i landet.

På 2000-tallet har Rwanda hatt en av de raskest voksende økonomiene i Afrika. Landet har satset på gjenoppbygging av landets infrastruktur, telekommunikasjon og reiseliv, der blant annet kinesiske selskaper har foretatt store investeringer. Gjeldsslette gitt av Verdensbanken i 2006 og Det internasjonale pengefondet i 2007 har også bidratt til den positive økonomiske utviklingen i landet.

Et uttalt mål for Rwandas regjering og president Paul Kagame på 2000-tallet har vært å bidra til å sikre fred, stabilitet og sikkerhet i Rwanda, nabolandene og globalt. Etter at Kagame høstet anerkjennelse fra internasjonale ledere for å ha bidratt til å stoppe folkemordet, har han de siste årene fått sterk kritikk fra organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch for brudd på menneskerettighetene gjennom diktatorisk styring. Som en konsekvens av dette har flere giverland stanset sin økonomiske støtte til Rwanda.

Rwanda har tradisjonelt samarbeidet tett med nabolandet Uganda. Paul Kagame var en av Yoweri Musevenis nærmeste allierte på 1980-tallet, og landet utviklet nære politiske bånd etter at Rwandas patriotiske front grep makten etter folkemordet. De siste årene har imidlertid spenningsnivået økt mellom de to landene etter at Uganda hevdet at rwandiske styrker drepte to sivile på ugandisk territorium i 2019.

USA har også blitt en viktig alliert for Rwanda på 2000-tallet, og landene undertegnet i 2004 en avtale mellom den amerikanske og rwandiske hær, blant annet for å sikre og opprettholde fred og stabilitet i regionen. I 2021 ga USA 147 millioner dollar i bilateral bistand til Rwanda.

• Rwandas historie
• Rwandas politiske system
• Folkemordet i Rwanda
• Økonomi og næringsliv i Rwanda
• Rwanda