Parlamentsmedlemmer 2018
Rwandas parlament ligger i hovedstaden Kigali. Nye parlamentsmedlemmer tas i ed, september 2018. President Paul Kagame i midten foran (nummer sju fra venstre). Parlamentsbygningen i bakgrunnen.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Rwanda er en republikk i Øst-Afrika, som har vært en selvstendig stat siden uavhengigheten fra Belgia i 1962. Kigali er hovedstad og sete for den utøvende makt (presidenten og regjeringen), den lovgivende forsamling (regjeringen og parlamentet) og høyesterett. Etter forfatningen av 2003 er Rwanda en presidentstyrt, flerpartibasert og enhetsstatlig republikk. Det er allmenn stemmerett for alle over 18 år.

Forfatning og politisk system

Rwanda fikk sin første forfatning etter løsrivelsen fra Belgia i 1962. Etter å ha blitt revidert flere ganger, vedtok grunnloven i 2003 et presidentstyrt flerpartisystem etter maktfordelingsprinsippet.

Ifølge grunnloven fra 2003 kunne presidenten velges i allmenne valg for sju år og gjenvelges én gang. Etter en folkeavstemning i 2015 ble grunnloven endret slik at president Paul Kagame kunne stille til valg for en tredje periode i 2017. Samtidig ble presidentperioden forkortet fra sju til fem år. Denne ordningen trer i kraft i 2024.

Presidenten i Rwanda har vide fullmakter. I tillegg til å være statsoverhode, utnevner presidenten alle regjeringsmedlemmene, inkludert statsministeren. Presidenten er også leder for de væpnende styrkene.

Parlamentet er landets lovgivende forsamling og består av to kamre – representantenes hus og senatet. Representantenes hus har 80 representanter, som er valgt for en periode på fem år. 24 plasser er reservert for kvinner som er fordelt mellom hver provins og velges av et provinsråd. Det er imidlertid ingen begrensning på hvor mange kvinner som kan sitte i parlamentet, og Rwanda var det første landet i verden med kvinnelig flertall i parlamentet.

Senatet har 26 medlemmer som er valgt eller utnevnt for en periode på åtte år. 12 av medlemmene er senatorer og er valgt av ulike provinsråd. I tillegg er åtte av medlemmene utnevnt av presidenten, fire er valgt av politiske organisasjoner og to er valgt av ansatte fra høyere utdanningsinstitusjoner. I tillegg kan tidligere presidenter be om å bli medlem av senatet.

Administrativ inndeling

Etter en reform som ble vedtatt i 2006, omformet Rwanda det institusjonelle rammeverket for lokale myndigheter og reduserte antallet administrative provinser fra tolv til fem. Omstruktureringen av landets administrative regioner ble gjort for å øke det etniske mangfoldet i hver enkelt provins etter folkemordet i Rwanda i 1994. Hver provins ledes av en guvernør som er utnevnt av presidenten og regjeringen. Provinsene er delt inn i 30 distrikter og en rekke andre mindre enheter, hvor det avholdes valg av lokale myndigheter.

Rettsvesen

I henhold til grunnloven fra 2003 har Rwanda et administrativt og økonomisk uavhengig rettsvesen. Rettsvesenet består av ordinære domstoler og spesialiserte domstoler. De ordinære domstolene består av høyesterett, lagmannsrett, en øvre rett (High Court) og regionale, lokale domstoler. De spesialiserte domstolene består av militære- og forretningsdomstoler.

I tillegg til det nasjonale rettsvesenet i Rwanda, ble det i 2001 opprettet Gacaca-domstoler over hele landet. Dette var tradisjonelle folkedomstoler bestående av dommere og lekfolk i lokalmiljøet. Bortsett fra planlegging av folkemord, kunne disse domstolene dømme i alle typer saker. FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol, International Criminal Tribunal for Rwanda (ICTR), med sete i Arusha i Tanzania.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg