Interiøret bærer omskiftelsenes preg, men er likevel mer tuktet enn det ytre. Ved første øyekast er det det lutherske kirkerom fra 1600- og 1700-tallet som tar imot, for de bevarte delene av stavkirken er godt skjult bak nyere innredning og dekor. Kirkebenkene bærer navnet til de gårdene som brukte dem fra gammelt av. Tverrbjelker bærer den flate himlingen, som er dekorert med hvitt og blått skymaleri fra 1760-årene.
Gallerier fyller kirkerommet på tre sider. Brystningsfeltene inneholder bilder av navngitte apostler, og ett felt har påskriften «Jesus gud’s søn». Over korbuen henger et krusifiks, trolig et tysk arbeid fra 1400-tallet, men malt om senere. Ved siden av det henger en senmiddelaldersk kalvariegruppe, en korsfestelse med Maria og Johannes, montert på en minnetavle som er datert 1653. Som en slående kontrast til det rustikke interiøret står den litt forfinete rokokkoprekestolen med sine svungne former og særegne fargeprakt i blått og lysegult.
Blåfargen på veggene i skipet er fra 1700-tallet, og står i slående kontrast til den dominerende gule okeren fra århundret før i koret. Der er tømmerveggene dekorert fra gulv til tak med malte arkader, blomster og frukter, utført i 1683. Samme dekor ble også malt i Nore stavkirke og Uvdal stavkirke lenger opp i dalen. Den timeglassformete døpefonten i massivt tre er muligens også fra middelalderen, selv om fargene er av nyere dato. Den rikt dekorerte altertavlen fra 1670-årene ble malt opp i 1722. Ett av de tre billedfeltene på altertavlen har et senmiddelaldersk relieff av Maria med Jesusbarnet. Antakelig er det et nordtysk arbeid fra slutten av 1400-tallet.
Soknepresten Parelius la ikke fingrene imellom i kallsboka etter at utvidelser og utbedringer var gjennomført i 1760: «alt dette med megen Møye faaet giort, som man veed at Der intet almuerne meere ere uvillige til end at bygge Guds huus og bekoste noget til helligdommens prydelse». Videre heter det at han anskaffet «Laase for begge Kirckedørene at holde Almuen i Kircke til guds Tienesten er endt, som de hafde dend uskik her som i andre Sogner at løbe ud og ind under Prædicken».
Like fra landskapslovene og Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 ble det ikke betalt tiend i Numedal i likhet med Vest-Telemark og deler av Agder, det såkalte Skattlandet. Uten tiend ble det heller ingen kasse til vedlikehold av kirkene. Det ligger i kortene at når menigheten måtte betale og yte direkte til vedlikehold, kunne løsningene bli enkle og på tvers av prestens ønsker for et standsmessig gudshus, slik Parelius’ kommentarer vitner om.
Om det er lite stavkirke igjen i Rollag, er det mye bygdekirke: Nøktern, for ikke si nødtørftig, i sine påbygg og utvidelser forteller den også om vilkårene som har formet kirken gjennom århundrene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.