takverk

Takverket i skipet i Hegge stavkirke (Valdres) er bevart med sine sperrer, saksesperrer og dobbelbuete hanebjelker

Hegge stavkirke
Av /Arfo forlag.

Artikkelstart

Takverk er et fellesbegrep for ulike typer takkonstruksjoner, både av mur eller betong (for eksempel hvelv), av stål og av tre. Her brukes begrepet takverk om forskjellige typer av den samlede, selvstendige takkonstruksjonen under taktroet, vanligvis av tre, med dimensjon som bjelke eller firkanttømmer.

Takverk kan som selvstendig konstruksjon overdekke hus med vegger reist av murverk, eller utgjøre en mer eller mindre selvstendig del av en trehuskonstruksjon. Det kan ligge på anleggsbjelke.

Takverk inndeles ofte i hovedgruppene sperretak, åstak og sveitserrøst. I tillegg kan kombinerte ås-/sperretak utgjøre en egen gruppe. I takverk inngår blant annet begrepene bete, bjelke, fagverksbinder, hallbinder, hengverk, knebukk, mønsås, raft, sprengverk, takstol, underloft. En egen form for selvstendig takverk oppå annen bærende konstruksjon er oppfôret tak. Takverk kan regnes inn under tømmerforbindelse, og kan utstyres med eller utformes som vindavstivning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • N. Peder Nielsen: Tak, i: J. Holmgren, O. Landmark og A. Vesterlid: Husbygging, III, Oslo 1954, ss. 101–47.
  • Günther Binding: Das Dachwerk auf Kirchen im deutschen Sprachraum vom Mittelalter bis zum 18. Jahrhunderts, München 1991.
  • Jon Bojer Godal: Beresystem i norske trehus eller måten å tenkje hus på, «Fortidsvern» 4/1993 ss. 16–20.
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994, ss. 127–31.
  • For valmtak på laftede bygninger kunne tyngden fordeles med en spesiell konstruksjon: se illustrasjon av Røyne Kyllingstad i Fortidsminneforeningens årbok 1995 s. 77.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg