Sir, britisk teater- og filmregissør. Regnes som en av verdens ledende teaterinstruktører. Han debuterte allerede 1943, stod for fremragende Shakespeare-oppsetninger i Stratford-on-Avon fra 1947 og ved Royal Shakespeare Company fra 1962. Han regisserte også opera ved Covent Garden 1949–50. I 1968 slo Brook seg ned i Paris og startet Centre Internationale de Recherches Théâtrales. Gruppens medarbeidere kom fra ulike kulturkretser, og det var i utgangspunktet meningen å legge vekt på et fysisk teatralt språk, hvor kroppsspråk skulle være overordnet det skrevne ord. Dette var særlig gjennomført i produksjoner som Les Iks fra 1975, basert på antropologisk materiale fra Afrika, og Conférence des oiseaux fra 1976, etter persiske myter.

Fra oppsetningen av Anton Tsjekhovs Kirsebærhagen i 1981 gikk han over til sterkere vektlegging av tekst. Det er tydelig i flere Carmen-oppsetninger, men kommer kanskje sterkest til uttrykk i Mahabharata (uroppført i 1985), som er en ni timer lang forestilling basert på det indiske Bhagavadgitaeposet. Det fysisk teatrale blandet seg her med elementer fra figurteater og en tegneserieaktig skuespillerstil. Stykket ble senere filmatisert for TV.

I 1993 satte han opp sin egen dramatisering av Oliver Sacks Jegets selvløshet under tittelen L'Homme qui. Senere har han satt opp Le Costume (Dressen) av sørafrikaneren Can Themba. I denne oppsettingen er det mange elementer i Brooks historie som regissør som kommer til sin rett. Vekten er på det lille formatet og det humoristiske spillet med virkeligheten, med utgangspunkt i den gamle bydelen Sophiatown i Johannesburg. Forestillingen ble vist på Festspillene i Bergen i 2002.

Han er også en betydelig filmskaper. Filmene bygger ofte på hans sceneoppsetninger, som The Beggar's Opera (Tiggeroperaen, 1952), Lord of the Flies (Fluenes herre, 1962), King Lear (1970), Carmen (1983). Brook har også utgitt den viktige teaterteoretiske boken The Empty Space (1968).

Brook ble tildelt Den internasjonale Ibsenprisen 2008. I juryens begrunnelse het det blant annet: «Han har så overbevisende demonstrert at all betydelig dramatikk og teater har en unik evne til å forene mennesker, at kulturen tilhører alle, at ingen gruppe og ingen nasjonalitet kan kreve eierskap til et verk, diktet i ord eller gestaltet på scenen».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.