Ben Jonson, engelsk forfatter; nest etter Shakespeare den betydeligste av renessansens dramatikere i England og i sin tid den mest anerkjente. Han var antakelig født i London, og ble oppdratt ved Westminster School. Etter en tids krigstjeneste i Nederland kom han tilbake til London, hvor han ble skuespiller og teaterforfatter. I 1597 fikk han et kort fengselsopphold for sin andel i et politisk anstøtelig skuespill. Året etter drepte han en medskuespiller i slagsmål, men som lesekyndig slapp han å bli hengt.

Omtrent på samme tid ble hans første betydelige komedie, Every Man in His Humour, oppført med Shakespeare blant rolleinnehaverne, og 1599 Every Man out of His Humour, der han også innledet en berømt feide med rivaliserende forfattere. Han ville forbedre komedien og bringe den nærmere de klassiske forbilder. «Humour» betyr hos Jonson nærmest mani, og titlene peker hen på hans forkjærlighet for den satiriske fremstilling av karaktertyper med overdrevne vaner og lidenskaper. Han fremstiller også det borgerlige liv i London med saftig realistisk satire.

Tragediene Sejanus His Fall (1603) og Catiline His Conspiracy (1611) hører til de hyppigst omtalte på hele 1600-tallet. De er lærde og kraftfulle, men stive, og er nå nærmest glemt. Derimot spilles fremdeles den lystig-ironiske komedien Volpone, or the Fox (1606), hvor menneskenes rovdyrdrifter blir stilt i et grelt lys, og de muntre komediene Epicoene, or the Silent Woman, The Alchemist (1610) og Bartholomew Fair (1614). Fra og med 1605 skrev Jonson også en mengde maskespill for hoffet, og så vel der som i hans dikt og i hyrdedramaet The Sad Shepherd (som han etterlot uferdig) kommer hans fine lyriske talent frem. Drink to Me Only with Thine Eyes er en sang som hver engelskmann kjenner. Han ble i gavnet, om ikke i navnet, den første poet laureate i England, da han fikk hoffgasje av Jakob 1 i 1616. Samme år utgav han en samling av sine skuespill og «entertainments» og innledet dermed en praksis som bl.a. førte til at Shakespeares skuespill ble samlet noen år senere. Jonson beundret Shakespeare, selv om han i motsetning til denne var klassisist på sin hals. I sine prosabetraktninger Timber: or, Discoveries (utg. 1641) gjorde han seg til talsmann for tålmodig studium og disiplin som grunnlag for diktningen. Under Karl 1 mistet han sin popularitet ved hoffet.

Jonsons verker ble utgitt i 11 bind av C. H. Herford og P. og E. Simpson 1925–52 med en biografi av Jonson i bd. 1–2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.