Offentlig økonomi i Norge, forholdet mellom, og arten av, inntekter og utgifter i offentlige sektor.

Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning og offentlig forretningsvirksomhet.

Offentlig forvaltning består av statsforvaltningen, som inkluderer trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen, som inkluderer både kommunen og fylkeskommunen.

I den offentlige forvaltning produseres det tjenester som tar sikte på å møte samfunnets felles behov. Eksempler er oppgaver vi gjerne definerer innenfor velferdsstaten, som helsehjelp, utdanning og eldreomsorg. 

Den offentlige sektor skaffer seg hovedsakelig inntekter ved å trekke inn skatter, avgifter og trygdepremier fra den private sektor. På denne måten trakk det offentlige 2012 inn 865 milliarder kroner.

I tillegg kommer inntekter fra oljevirksomheten. Hoveddelen av de direkte skatter som betales til stat og kommuner, er inntektsskatter. Inntektsskatten er kommunenes viktigste inntektskilde.

På 1800-tallet var opprinnelig eiendomsskatt den viktigste kommunale inntektskilde. Etter hvert som pengehusholdningen utviklet seg, ble det imidlertid lagt større vekt på inntekts- og formuesskatter.

I de senere år har kommunene også fått betydelige beløp i form av overføringer fra staten.

De indirekte skatter går praktisk talt i sin helhet til staten. Av de indirekte skatter er den alminnelige forbruksskatten tyngst. Siden 1970 har den blitt innkrevd etter merverdisystemet, i 2014 med en sats på 25 prosent. Denne avgiften er statens viktigste inntektskilde.

Andre indirekte skatter som har stor betydning, er særavgiftene på motorkjøretøyer, alkohol og tobakk. Tollavgiftene spiller en beskjeden rolle.

I forrige hundreår var derimot tollinntektene den desidert største inntektskilde for staten. I 1875 utgjorde tollavgiftene 78,5 prosent av statens samlede skatteinntekter.

Etter hvert skjedde det en omlegging til andre skatteformer, først med mer vekt på inntekts- og formuesskatt, senere i retning av særavgifter og forbruksavgiftene.

Omtrent 41 prosent av de midler som trekkes inn til det offentlige, blir betalt ut igjen til private sektor i form av stønader og subsidier. Dette betyr at det finner sted en omfordeling av inntekt mellom husholdningsgrupper og næringer.

En betydelig del av stønadene består av trygder og pensjoner fra trygdeforvaltningen.

Siden 1900 har offentlige inntektsoverføringer til den private sektor i form av stønader og subsidier økt betraktelig sterkere enn nasjonalproduktet. Regnet i prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt) var denne posten 26,6 prosent i 2004.

Det offentlige konsum omfatter varer og tjenester disponert av det offentlige for løpende administrative og forvaltningsmessige formål. I 1900 utgjorde det offentlige konsum i Norge 6,5 prosent av BNP.

I hele mellomkrigstiden varierte andelen omkring 7,5 prosent. Fra 1950 til midt i 1970-årene var det stort sett en stigende tendens, fra omkring 10 til 20 prosent.

I 2011 utgjorde offentlig konsum 21,5 prosent av BNP. Fra 1962 til 2005 økte den samlede sysselsetting i offentlig forvaltning fra 199 000 til 726 000. Nesten hele veksten har funnet sted i kommunesektoren.

Denne langtidsutviklingen har sin bakgrunn i de stadig voksende behov innen for undervisning, helsevesen, eldreomsorg, forskning, veier med mer.

Den offentlige sparing disponeres dels til realinvesteringer i offentlig konsumkapital, dels til realinvesteringer i offentlige foretak, dels til avdrag på offentlige gjeld og dels til økning i det offentliges finansielle fordringer.

I det forrige hundreåret steg de samlede offentlige inntekter betydelig mer enn bruttonasjonalproduktet i Norge. En betydelig del av denne stigning er imidlertid gått med til økte inntektsoverføringer fra det offentlige til den private sektor. En tilsvarende utvikling har funnet sted i de fleste andre industriland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.