Offentlig økonomi i Norge

Artikkelstart

Offentlig økonomi i Norge er forholdet mellom, og arten av, inntekter og utgifter i offentlig sektor.

Offentlig sektor

Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning og offentlig forretningsvirksomhet.

Offentlig forvaltning består av statsforvaltningen, som inkluderer trygdeforvaltningen og kommuneforvaltningen, som inkluderer både kommunen og fylkeskommunen.

I den offentlige forvaltningen produseres det tjenester som tar sikte på å møte samfunnets felles behov. Eksempler er oppgaver vi gjerne definerer innenfor velferdsstaten, som helsehjelp, utdanning og eldreomsorg.

Inntekter

Den offentlige sektoren skaffer seg hovedsakelig inntekter ved å trekke inn skatter, avgifter og trygdepremier fra den private sektoren. På denne måten trakk det offentlige i 2012 inn 865 milliarder kroner.

I tillegg kommer inntekter fra oljevirksomheten. Hoveddelen av de direkte skattene som betales til stat og kommuner, er inntektsskatter. Inntektsskatten er kommunenes viktigste inntektskilde.

På 1800-tallet var opprinnelig eiendomsskatt den viktigste kommunale inntektskilden. Etter hvert som pengehusholdningen utviklet seg, ble det imidlertid lagt større vekt på inntektsskatter og formuesskatter.

I de senere årene har kommunene også fått betydelige beløp i form av overføringer fra staten.

De indirekte skattene går praktisk talt i sin helhet til staten. Av de indirekte skattene er den alminnelige forbruksskatten tyngst. Siden 1970 har den blitt innkrevd etter merverdisystemet, i 2014 med en sats på 25 prosent. Denne avgiften er statens viktigste inntektskilde.

Andre indirekte skatter som har stor betydning, er særavgiftene på motorkjøretøyer, alkohol og tobakk. Tollavgiftene spiller en beskjeden rolle.

I tidligere hundreår var derimot tollinntektene den desidert største inntektskilden for staten. I 1875 utgjorde tollavgiftene 78,5 prosent av statens samlede skatteinntekter.

Etter hvert skjedde det en omlegging til andre skatteformer, først med mer vekt på inntektsskatt og formuesskatt, senere i retning av særavgifter og forbruksavgifter.

Utgifter

Omtrent 41 prosent av de midlene som trekkes inn til det offentlige, blir betalt ut igjen til privat sektor i form av stønader og subsidier. Dette betyr at det finner sted en omfordeling av inntekt mellom husholdningsgrupper og næringer.

En betydelig del av stønadene består av trygder og pensjoner fra trygdeforvaltningen.

Siden 1900 har offentlige inntektsoverføringer til private sektor i form av stønader og subsidier økt betraktelig sterkere enn nasjonalproduktet. Regnet i prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt) var denne posten 26,6 prosent i 2004.

Det offentlige konsumet omfatter varer og tjenester disponert av det offentlige for løpende administrative og forvaltningsmessige formål. I 1900 utgjorde det offentlige konsumet i Norge 6,5 prosent av BNP.

I hele mellomkrigstiden varierte andelen omkring 7,5 prosent. Fra 1950 til midt i 1970-årene var det stort sett en stigende tendens, fra omkring 10 til 20 prosent.

I 2011 utgjorde offentlig konsum 21,5 prosent av BNP. Fra 1962 til 2005 økte den samlede sysselsettingen i offentlig forvaltning fra 199 000 til 726 000. Nesten hele veksten har funnet sted i kommunesektoren.

Denne langtidsutviklingen har sin bakgrunn i de stadig voksende behovene innenfor undervisning, helsevesen, eldreomsorg, forskning, veier med mer.

Den offentlige sparingen disponeres dels til realinvesteringer i offentlig konsumkapital, dels til realinvesteringer i offentlige foretak, dels til avdrag på offentlig gjeld og dels til økning i det offentliges finansielle fordringer.

På 1800-tallet steg de samlede offentlige inntektene betydelig mer enn bruttonasjonalproduktet i Norge. En betydelig del av denne stigningen er imidlertid gått med til økte inntektsoverføringer fra det offentlige til den private sektoren. En tilsvarende utvikling har funnet sted i de fleste andre industriland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg