Lange

BON. begrenset

Lange, benfiskart i tangbrosmefamilien, inntil 2 m lang, vekt opptil 45 kg. Den har en lang og en kort ryggfinne og en bukfinne. Forekommer vidt utbredt i Atlanterhavet og delvis i Middelhavet. Hovedutbredelse på bankene fra Biscaya til Kola og ved Island og i norske fjorder på 100–400 m der bunnen er sand eller grus. Gyter om våren på en rekke ulike gyteområder, mest trolig i områder vest for De britiske øyer, dessuten litt i de norske fjordene. Eggene og yngelen er dyp-pelagiske som kveitas.

Det blir årlig fisket ca. 50 000 tonn, mest i den norske del av Nordsjøen og i Norskehavet, av norske fiskere ca. 15 000 tonn. Utbyttet har gått jevnt nedover de senere år. Datagrunnlaget for å vurdere bestandsutviklingen er mangelfullt, men flere delbestander anses for å være utenfor sikre biologiske grenser. Redusert beskatning blir anbefalt. Lange er nest etter torsk og kveite den viktigste gjenstand for det norske banklinefisket. Det meste blir landet på Vestlandet, men lange fiskes hele veien fra Islandsryggen til Vesterålsbankene. Svenske bankfiskere søker delvis de samme bankene.

Fisken er meget god, fast og hvit, med stor og god rogn og lever. Størstedelen av den norske og svenske fangsten blir saltet og virket til klippfisk og «spil-lunga», som brukes til julaftens-lutefisk i Sverige. Lange er som de andre torskefiskene mager og er først og fremst en god proteinkilde. Den inneholder også en god del selen, kalsium og magnesium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.